Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Stavern/Hunderfossen: Rekkeviddeangsten rammet derimot ikke slik man skulle tro.

Tvert imot var det problemer med rekkevidden som gjorde at Staværn Bilfabrikk satset på elektriske lastebiler.

Bakgrunnen var at fabrikker som tidligere hadde levert kjøretøy, la om produksjonen til militære formål under første verdenskrig. Det gjorde at det kom en satsing på bilproduksjon i Norge.

Verdenskrigen skapte også utfordringer med bensinleveranser. Derfor gikk bilene i stor grad på gass. Ulempen med gassdrevne biler var en rekkevidde på bare 25–30 kilometer per fylling.

Lastebilen som Staværn Bilfabrikk AS hadde utviklet kunne gå to-tre ganger så langt.

Tre nye kjøretøy utenfor fabrikken i Stavern.

Norsk Vegmuseum/Statens Vegvesen

Den første serien skulle bestå av ti biler. Målet var å levere i februar 1919, men på grunn av forsinkelser i produksjonen ble ikke de første bilene levert før i mai-juni samme år.

Med lastekapasitet på to tonn og 60–70 km rekkevidde, var håpet stort om suksess for norsk lastebilproduksjon.

Fra elektrisk til bensin

Slik ble det ikke. En ting var at rekkevidden nok ikke var like høy som håpet.

Lastekapasiteten var heller ikke så stor som annonsert, siden vekten av de store batteriene måtte trekkes fra.

Det verste var likevel at etter første verdenskrigs slutt forsvant problemene med tilgang på bensin.

Resultatet ble at SBF sluttet med å lage elektriske lastebiler, og gikk over til bensinmotorer. Det skjedde allerede fra 1920, og det neste året ble det laget omkring 20 bensindrevne lastebiler.

– Den første serien av bensindrevne lastebiler var på ti eksemplarer med to tonns lasteevne. Den første bilen som ble produsert ble transportert til Kristiania hvor den ble prøvd av et firma, som etter de tilfredsstillende prøvene bestilte resten av serien, skriver Stavern Historielag i lagets utgivelse nummer tre fra 2019.

La ned driften i 1924

Utfordringene sto likevel i kø. Både motoren, radiatoren, fjærene og hjulene ble kjøpt fra USA, mens rammen, for- og bakaksel, samt styreanordningen ble laget på fabrikken i Stavern.

Delene som måtte importeres var dyre, så fabrikken klarte ikke å konkurrere på pris med et slikt utgiftsnivå.

Ved årsskiftet 1920/21 ble arbeidsstokken redusert. I mars det året var de 15 personer på fabrikken. Det var halvparten av hva det var i februar 1919 og halvparten av hva som trengtes for normal drift.

Etter 1921 ble det kun laget 14 lastebiler. Det var langt unna målet om 50 biler per år og totalt 1.000 ansatte.

Den siste lastebilen ble produsert i 1923, til tross for at bedriften ikke ble avviklet før lille julaften året etterpå.

En liten notis i lokalavisa forteller at lastebileventyret er slutt i Stavern.

Norsk Vegmuseum/Statens Vegvesen

33 registrerte i 1927

I Stavern Historielag sitt hefte fra 2019 om Stavern Bilfabrikk står det at de fleste kjøperne av lastebilene holdt til i Oslo og Akershus, mens noen også holdt til i Larvik-distriktet.

Et av chassisene ble kjøpt og ombygd til buss av Larvik og Opland Automobilselskap. Ellers var det kun lastebiler.

Det er også stor usikkerhet om hvor mange lastebiler som ble produsert totalt, og hvor mange av dem som var elektriske.

I «Opgave over antall innregistrerte automobiler av de forskjellige merker i september 1927» var det oppført 32 registrerte lastebiler og en registrert buss fra Stavern Bilfabrikk.

En av de A-registrerte lastebilene var i bruk på kaia i Oslo til etter 2. verdenskrig.

Kun en eneste lastebil er igjen etter produksjonen som stoppet opp for drøyt 100 år siden. Den står på Norsk Kjøretøyhistorisk Museum på Hunderfossen nord for Lillehammer.

Roy Ervin Solstad

To lastebiler skal ha vært i full drift som trucker med elektrisk drift på Framnes Mek. Verksted da verkstedet ble nedlagt i 1986.

Totalt anslås det at 40 lastebiler ble produsert i Stavern, men kun én av dem er bevart. Den ble kjøpt inn av Norsk Kjøretøyhistorisk Museum i 1983.

Deretter ble den restaurert og registrert i 1986, før den ble avregistrert igjen i 1998. Nå er den en del av den permanente utstillingen på Norsk Kjøretøyhistorisk Museum på Hunderfossen ved Lillehammer.