Tillitsvalgt Terje dyrker friluftsliv under koronanedstenginga: – Vi er privilegerte i dette landet. Uansett hvor du er, naturen er fantastisk

Eline Lønnå

eline@lomedia.no

ØSTMARKA i OSLO: Dersom en persons facebookside er et speil av personligheten, er Terje Fjellum utvilsomt et engasjert og bredt orientert menneske. Her finner en postinger om inhuman flyktningpolitikk, ørner som dør i møte med vindmøller, arbeidere som nektes sykepenger, Acer-striden og kritikk av foretaksmodellen for sykehusene i Norge.

Tidlig ut i skogen

Men innimellom alt alvoret, viser veteranen fra Oslo grafiske fagforening også fram nydelige naturbilder, gjerne med en eller begge bikkjene i forgrunnen og en nydelig solnedgang i bakgrunnen. Tung snø på høye graner, en kaffekjele over et bål. Fjellum er 65 og jobber deltid som nestleder i foreninga han tidligere ledet, Oslo grafiske fagforening. Dermed blir det en god del tid til å være på hytta i Åmot og dyrke stillheten og utsikten.

– Vi er privilegerte i dette landet. Uansett hvor du er, naturen er fantastisk. Nå som det er unntakstilstand, er det ekstra viktig, sier Fjellum.

Allerede som 14-åring ble friluftsinteressen vakt, han og kompiser tok med sovepose og fiskestang og dro ut i Oslomarka. Hund har også vært en del av livet hele veien. I dag har han to, Finn som er fuglehund og jaktkamerat av rasen Kleiner Münsterländer, og sofadroget Pedro – av mer usikker avstamning.

Håvard Sæbø

Mye halloi

Terje valgte å bli trykker, etter å ha fått sommerjobb med å rengjøre en ekte Heidelberg-presse på farens arbeidsplass. Et praktisk yrke passet bra for gutten som «skreiv som en gris». Når norskstilene kom tilbake fra retting var det så mye rødt på dem at broren mente Terje hadde blødd neseblod på arkene. Ofte ble han tatt på fersken i ugagn på skolen.

– Det var en del halloi, og det bar karakterkortet preg av. Men jeg fikk skryt for at jeg alltid innrømmet min brøde og aldri skyldte på andre, sier han.

Stort hjerte

«Er det noen jeg ville hatt med meg i krigen, er det Terje». Det sier en gammel fagforeningskamerat om mannen med det store hjertet, den høye stemmen og det lettrørte sinnet. I over 30 år har fagbevegelsen vært livet for Terje Fjellum. Det begynte med at han startet klubb på Norges Banks seddeltrykkeri, der han jobbet på åttitallet.

– Jeg vokste opp i et sosialdemokratisk hjem, uten store politiske diskusjoner. Bestefar var nøye på at jeg måtte organisere meg. Men det var først da jeg ble tillitsvalgt at gnisten for alvor ble tent.

Også den politiske flammen har vært sterk hos Fjellum. Etter mange år i Arbeiderpartiet, gikk veien via SV til Rødt. Reisen mot venstre er han veldig fornøyd med i dag.

Håvard Sæbø

Lykkelig bestefar

En naturlig del av livet i Oslo grafiske fagforening er internasjonalt solidaritetsarbeid, og da særlig med palestinerne, et folk som er blitt herja med i år etter år.

– På en av våre mange studieturer besøkte vi flyktningleiren Sabra og Shatila i Beirut. Ei gammal bestemor kom bort til meg med ei lita jente på armen og tigget meg om å ta vesla med meg, bort derfra. Da grein jeg.

Men Fjellum er også engasjert på privaten. Hele Fjellum-klanen bor på Manglerud, en drabantby sørøst i Oslo. De to barnebarna på 5 og 7 år er Fjellums favorittmennesker, og han prøver å være mest mulig sammen med dem.

– Jeg hadde ikke trodd at det gikk an å bli så tullete. Men det å være bestefar er rett og slett fantastisk, sier Fjellum.

En liten gledeståre lurer i øyekroken.