Tonje Paulsen Solem

tonje@lomedia.no

Gunnar Kjærvik hadde fem jobbturer igjen da han den 21. desember 2021 fikk påvist en variant av kreftformen liposarkom i beinet.

Oljearbeidere har høyere risiko enn resten av befolkningen for å få kreft. Men erstatningen som de har krav på, kommer ikke av seg selv.

– Det er forferdelig vanskelig. Du går i et eget traume og tenker på at du er syk, forteller Kjærvik.

Utmattende år

Når Kjærvik setter seg inn i bilen, legger han stokken sin inn i baksetet. Så bruker han venstre arm for å dra foten sin opp og inn i bilen.

Det var denne foten, den venstre, som han fikk beskjed om at han trolig måtte amputere.

– Jeg klarte ikke å fortelle det til barna mine. Kona ringte dem fra Oslo lufthavn. Jeg satt og så rett fram. Aldri har noen sett så rett fram, forteller Kjærvik.

Gunnar Kjærvik har vært mye innlagt på sykehus. Her har han besøk av to av barnebarna.

Privat

I 2022 tilbrakte han 105 døgn på sykehus. De opererte vekk svulsten, som var 17 centimeter lang, fra venstre lår. Det ble stråling og cellegift og komplikasjoner med væskedannelse.

– De første åtte månedene etter kreftdiagnosen var en boble. Jeg liker å si at det er en fulltidsjobb å være syk, forteller Kjærvik.

Han driver fortsatt opptrening for å få beinet til å fungere best mulig etter operasjonen.

Framdriften har vært betydelig, men han sliter fortsatt med fall fordi han ikke klarer å bøye kneet. I tillegg blir han mye raskere sliten enn før.

Rammer oljearbeidere

Siden 1998 har Kreftregisteret registrert tilfeller av kreft blant offshorearbeidere.

De finner at det er høyere risiko for denne gruppa enn snittet i befolkningen når det kommer til flere ulike kreftformer.

– Jeg har tenkt utrolig mye på dette etter at jeg ble syk. Jeg kjenner mange som har fått kreft og som også har dødd av det. Det er ikke spørsmål om du får kreft, det er spørsmål om når du får det, sier Kjærvik.

Han har nå to sønner i oljebransjen. Men har tro på at de følger prosedyrene og ikke tar noen sjanser som eksponerer dem for benzen, som finnes naturlig i olje, eller andre kreftfremkallende stoffer.

Erstatning

Oljearbeideren begynte å jobbe i Nordsjøen i 1993.

Han var prosessoperatør på Veslefrikk da han fikk påvist kreft åtte måneder før han skulle pensjonere seg.

Han fikk ikke innvilget loss of license. Denne forsikringen skal sikre oljearbeidere hvis de mister helsesertifikatet de trenger for å jobbe offshore som følge av skade eller sykdom.

Avslaget er begrunnet med at Kjærvik fikk utbetalt sykepenger fram til han fikk pensjon, og at han dermed ikke får et «vesentlig inntektstap som følge av udyktigheten».

Tonje Paulsen Solem

Kjærvik hadde forsikring via jobben i Equinor. Dagen etter at Magasinet Styrke møtte ham, forteller han om at han fikk innvilga 372.000 kroner i erstatning for arbeidsuførhet.

Opprinnelig ble han tilkjent halvparten, men han anket saken. Her har datteren hans, som er utdannet jurist, håndtert papirarbeidet. Det har vært avgjørende.

– Jeg får fortsatt avslag på menerstatning, så det skal jeg spørre legen min om før jeg gjør noe mer, sier Kjærvik.

Menerstatning er erstatning for tapt livsutfoldelse. Kjærvik elsker å dra på toppturer, men strever nå med å gå i nedoverbakker og på ujevnt underlag.

Anbefaler tillitsvalgt

Per Steinar Stamnes er leder for sokkelforeningen til Forbundet Styrke i Equinor. Han er ikke kjent med Kjærviks sak fra før av.

– Det er utrolig synd om han ikke føler at han fikk den hjelpen han skal ha, sier Stamnes.

Stamnes sier at klubben driver med opplysningsarbeid om mange ulike rettigheter, og at det erfaringsmessig er lettere å nå medlemmer før de er ute av arbeidslivet. For offshorearbeiderne bor i hele landet.

Gunnar og cocker spaniel Jimmy er gode turvenner. Å kunne gå tur på fjellet igjen, er fortsatt utenfor rekkevidde.

Yngve Lie /Aura Avis

– Mange er ikke bevisste eller tar ikke kontakt. Vi har også folk som ikke har søkt avtalefesta pensjon (AFP) fra 62 år, sier han.

Klubblederen anbefaler alle som blir syke, å ta med seg tillitsvalgte på dialogmøter med Nav.

– Erfaring tilsier at det er da vi finner de beste løsningene. Da pleier tillitsvalgte også å opplyse om loss of license-forsikringen og personalforsikring og så videre, sier Stamnes.

Kjærvik sier at han ikke fikk tilbud om å ta med tillitsvalgt, og at han ikke tenkte på å spørre om det.

Magasinet Styrke har ikke lyktes i å få en kommentar fra Kjærviks tidligere arbeidsgiver, Equinor.

Tilbyr hjelp i krisa

Generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen kjenner ikke Kjærviks historie fra før, men hun mener at Kjærviks opplevelse er langt fra unik.

– Når folk er på det sykeste, må de sette seg inn i hva de har krav på. Det er kjempekrevende, sier Stenstadvold Ross.

Kreftforeningen tilbyr både rådgivning og gratis rettshjelp til personer som blir rammet av kreft.

De har 70 jurister som jobber frivillig rundt om i hele landet. Rundt 1 av 3 saker som de får inn, handler om pasientskadeerstatning.

Omtrent like mange er knyttet til Nav og inntektssikring. Resten er saker som handler om arv, forsikringer, pasientrettigheter og annet.

– Det viktigste når du har kreft, er å få behandling. Det pleier å gå av seg selv. Da er det mer krevende dette som går på forsikringer og det å sikre inntekt. Derfor har det vært viktig for oss å tilby fri rettshjelp, sier generalsekretæren.

Det er vanlig at en del kreftpasienter får senskader som utmattelse, konsentrasjonsvansker og dårligere hukommelse. Det hjelper ikke på papirarbeidet.

Tilbake til hverdagen

Kjærvik har fortsatt håp om å få bedre funksjon i venstrefoten. To ganger i uka går han til fysioterapeut for å trene den opp. Maarten Seeboldt har satt opp treningsplan, følger opp og justerer.

– Jeg er mer opptatt av at Gunnar skal fungere best mulig i hans hverdag enn at han skal gå teknisk perfekt, forteller den nederlandske fysioterapeuten.

OPPTRENING: Her trener Gunnar Kjærvik på å gå opp trapp og bare støtte seg med en hånd. Han får teknikktips fra fysioterapeut Maarten Seeboldt.

Tonje Paulsen Solem

Han har vært tett på oljearbeideren lenge, og merket seg at forsikringssaken har tatt på og skapt mye bekymring.

– For meg blir det et paradoks at Gunnar skal prøve å trene seg opp best mulig og tenke framover, samtidig som han igjen og igjen må bevise hvor skadet han er, sier Seeboldt.

Han har merket at prosessen har tappet mye krefter. Selv ønsker Kjærvik å kunne slå seg til ro med visshet om at han har fått det han har krav på.