Tonje Paulsen Solem

tonje@lomedia.no

Halgeir Våge er utdannet flymekaniker, ektemann og familiefar. Han er interessert i musikk og har vunnet priser i inn- og utland for sin barteprakt.

Halgeir har også stått på en plattform i Asia og vurdert om han skal hoppe over rekkverket.

– På det verste var det sånn at jeg tenkte på om familien min kunne ha det bedre uten meg, forteller Halgeir.

Det koster ham å snakke om denne tiden. Samtidig har det blitt en nødvendighet for ham at det skal komme noe positivt ut av det som han har vært gjennom.

Det er derfor Halgeir vil dele sin historie og bidra til mer åpenhet rundt mental helse.

Oppdrag i krigssone

Halgeir tar oss med tilbake til starten av arbeids­livet hans. Han jobber for Framo, som leverer systemer og utfører vedlikehold til både oljeindustrien og sjøfarten. I jobben har han serviceoppdrag av ulik karakter.

Han kan være på jobb i utlandet så lenge som et par måneder av gangen, og han reiser alltid alene ut til kunden.

Høsten 2013 blir han, noe motvillig, sendt til Libya. Det er to år siden opp­røret som styrtet diktatoren Muammar al-Gaddafi, og landet er rammet av borgerkrig.

Halgeir jobber som reiseoperatør og er sendt for å gjøre et oppdrag for en kunde i oljebransjen. Han reiser alene til Tripoli, hvor han blir møtt på flyplassen og kjørt til hotellet.

I resepsjonen opplyser en ansatt om at det er portforbud mellom klokken åtte på kvelden og klokken åtte på morgenen.

Halgeir skal uansett bare sove.

Men fra rommet sitt i andre etasje hører han skuddene på gateplan. 30 meter unna kan det være mennesker som mister livet. Halgeir legger seg under vinduet og drar madrassen over seg.

På morgenen er det rolig. Halgeir husker hvor han er og går på badet.

Det blør fra føttene hans, og han merker at det store vinduet er knust, og at han har gått på glasskår.

Oppdraget ute på sokkelen blir unnagjort. Når han kommer på land, må Halgeir sove i det samme rommet på hotellet. Ingenting annet er ledig. Det knuste vinduet er nå spikret igjen.

Så reiser Halgeir tilbake til Norge, men bagasjen som han drar med seg fra Libya skal bli tung å bære.

Eivind Senneset

Uegnet for arbeid offshore

Dette er starten på mange søvnløse netter for Halgeir. Han sliter med mareritt, og uventet, høy lyd kan sende pulsen voldsomt opp. Han jobber fortsatt som reiseoperatør på norsk sokkel og i utlandet.

Han begynner å drikke alkohol, for eksempel en hel flaske vodka, for å få sove. På jobben opplever han ingen forståelse for det som har skjedd.

Dette skal endre seg, og det kommer vi tilbake til senere.

– Jeg ble fortalt at alt bare er inni hodet mitt. Men det er jo der hele oppfattelsen min av virkeligheten er, sier han og sukker oppgitt.

Det har vært destruktivt for Halgeir å gå så mange år uten å få hjelp. Det er fastlegen, kona og sønnen som blir Halgeirs viktigste støtte ut av uføre.

Han skjønner på et tidspunkt at han må ha hjelp, og det tar noen måneder før han tør å be om det. Men Halgeir tar kontakt med fastlegen og får psykologtimer og oppfølging.

Samtidig får han beskjed om at han ikke vil få fornyet lisensen som han trenger for å jobbe offshore.

Arbeidsgiveren hans, Framo, betaler for helse­hjelpen de første 18 månedene. Han får en fast kontorstilling, hvor han følger opp kunder, ved bedriftens avdeling på Askøy. 

Angstanfallene fortsetter, og Halgeir har fortsatt søvnproblemer, som gjør at han er en del borte fra jobb.

I 2019, seks år etter oppdraget i Libya, får Halgeir diagnosen posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

Det er en alvorlig angstlidelse som kan ramme mennesker som har opplevd eller sett traumatiske hendelser. Det anslås at mellom 1–2 prosent av befolkningen har PTSD.

Søvnløshet, hjertebank, sinne og nedsatt selvfølelse er vanlige symptomer.

TEKNISK KOMPETANSE: Halgeir Våge viser fram et hydraulikksystem på testrommet til Framo på Askøy. Han gjorte mange serviceoppdrag på slike systemer i løpet av sine 12 år som reiseoperatør.

Eivind Senneset

Mer kunnskap om psykisk helse

Halgeir får nå god dialog med bedriftshelse­tjenesten i bedriften, og han opplever at en ny generasjon ledere tar mental helse på alvor.

Framo var en familieeid, svært mannsdominert bedrift som har spesialisert seg på pumpesystemer. Den ble etablert i Bergen i 1938 av Frank Mohn, og blir kjøpt opp av svenske Alfa Laval i 2014. Det er året etter at Halgeir blir sendt til Libya.

Selskapet har i dag 1800 ansatte. Framo ønsker ikke å kommentere enkeltsaker, men snakker gjerne om hvordan de jobber med å ivareta ansatte.

Etter at Halgeir fikk påvist PTSD, tilbydde han ledere på jobben å lese gjennom epikrisen. En av de som takker ja er Morten Sivertsen, som er direktør for Offshore service i Framo.

Han mener Halgeir har vært viktig for å skape åpenhet om psykisk helse på arbeidsplassen.

Sivertsen forteller at mye har skjedd etter at Halgeir tok opp saken sin med bedriften for andre gang.

– Vi har ansatt mange flere ledere, slik at de har tid til å drive ledelse og følge opp folk. Det er viktig, forteller han.

Det er også laget mange nye rutiner som skal ivareta ansattes sikkerhet og helse, inkludert risiko­analyser av lokasjonene hvor ansatte reiser ut for å jobbe.

En av de store kulturendringene er at reiseoperatørene, også kalt serviceingeniører, skal ha full støtte fra kontoret. Hvis de kommer ut på et skip eller en rigg og det er uventede risiko­faktorer, skal den ansatte ikke føle press på å utføre oppdraget. De skal si nei og få støtte fra kontoret, ifølge Sivertsen.

Bedriften har også avvist å sende folk til verft i utlandet hvor de mener sikkerheten ikke er god nok. Toppledelsen har også vært pådriver for å få på plass enklere og anonyme varslingsrutiner for å fange opp ting som bør utbedres.

Tone Kristin Husøy var leder for bedrifts­helsetjenesten til Framo fram til 2023 og er derfor godt kjent med Halgeirs sak. I dag er hun arbeidsmiljø-, læring- og utviklingspartner i Framo.

– Vi må alltid jobbe med forbedringer og ta med innspill fra de som vet hvor skoen trykker. Det handler mye om å sette læring i system, mener Husøy.

Bedriften har etablert et eget program, Framo FRISK, hvor de jobber systematisk med å forebygge sykdom og skade relatert til jobb.

TAR SIKKERHET PÅ ALVOR: Tone Kristin Husøy, arbeidsmiljø-, læring- og utviklingspartner i Framo og Morten Sivertsen, direktør for Offshore service, er opptatt av å skape et trygt og åpent arbeidsmiljø.

Eivind Senneset

En ny hverdag

Halgeir tror at det er lett å tenke at du er den eneste som sliter. Derfor har det vært viktig for han å være åpen om sine utfordringer.

Han har opplevd at kolleger som sliter med sitt, stikker hodet inn gjennom kontordøra hans fordi de vet hva han har gått gjennom.

I dag er hverdagen til Halgeir annerledes. Han trappet gradvis ned behandlingen i 2023 til 2024.

Avgjørelsen om å slutte i terapi ble tatt i samråd med psykolog, men med avtale om at han når som helst kan starte opp igjen. Halgeir har fortsatt plager i hverdagen, men opplever at han nå har verktøyene for å håndtere dem.

Familien på tre bor i Os utenfor Bergen, rett ved Ulven militærleir. Det er ikke et problem.

Når han vet at det er skyteøvelser, tar han gjerne seg en rusletur i området som eksponeringsterapi.

Det er mer problematisk med uventede hendelser og støy. Hvis han for eksempel ser trafikkulykker eller våkner på natta av roping og at naboen har fest, kan det utløse kraftige reaksjoner.

Men det er lenger og lenger mellom hendelsene.

Fortsatt kan det skje at stressreaksjoner tapper kreftene og stjeler nattesøvnen. Men det hjelper at Halgeir opplever forståelse og har god dialog med ledelsen på jobb.

Halgeir har slått seg til ro med at han vil fortsette arbeidslivet på fastlandet.

Han startet på fagskole i fjor høst og tar prosessfaget på deltid. Studiet er samlingsbasert, og Framo betaler og legger til rette for skolegangen.

Erfaringene som Halgeir bærer med seg, har gjort åpenhet rundt psykisk helse til en hjertesak. Det har gitt også ham tro på at arbeidsgivere og kollegaer kan spille en nøkkelrolle i livene til de som sliter.