Petter Pettersen

petter@lomedia.no

Som mellomleder i hotell- eller restaurantbransjen står du ofte alene mellom de ansatte du skal lede og toppsjefene over deg, som har forventninger og krav.

Ofte kan de få beskjed om å piske sine ansatte til å jobbe hardere, ifølge rådgiver Odd Rune Simonsen i Forbundet Styrke, tidligere IE&FLT.

– Hvis du i tillegg velger å organisere deg, er du ekstra utsatt og du blir en skyteskive. «Det er et karrieredrap og stå fram som organisert» har en i bransjen erkjent til meg, forteller han.

LO-forbundet organiserer ledere i bransjen. De er redd for at lav organisasjonsgrad gir verre arbeidsforhold for deres medlemmer.

Flere velger hemmelighold

Simonsen jobber ved forbundets avdeling som dekker Oslo og Akershus. Der har de medlemmer i blant annet hotell- og restaurantbransjen som ofte står alene og uten en lokal klubb.

Blant ledere og mellomledere innenfor hotell- og restaurantbransjen finner vi kjøkkensjefer, restaurantsjefer, resepsjonssjefer og hovmestere.

Organisasjonsgraden er lav og ytterst få ber arbeidsgiveren sin om tariffavtale, selv om de har rett til det. Enkelte som har bedt om tariff har fått høre at en leder ikke kan være organisert.

– Erfaringsmessig går det ikke lang tid fra du organiserer deg, før det kommer noen klager; «Du gjør ikke jobben din», «Du leverer ikke godt nok», «Du yter ikke godt nok» og ulike varianter av det. Du blir egentlig «forfulgt» på den måten, ifølge Simonsen.

Odd Rune Simonsen, rådgiver i Forbundet Styrke

Petter Pettersen

Han og forbundet opplever en økende tendens av at folk melder seg inn, men krysser av for at de ikke ønsker tariffavtale, og at de betaler kontingenten selv, og ikke gjennom lønnsslippen.

På den måten kan de være medlem, med sikkerheten det gir hvis det skulle skje noe, men uten at arbeidsgiver vet:

– Vi ser at de medlemmene som ikke ønsker tariffavtale, er en gruppe som vokser. Det gjelder flere bransjer, men jeg tror helt klart det er verst innenfor hotell og restaurant.

Mener det er fagforeningsknusing

Simonsen har forsøkt å finne et medlem som ville snakke med Magasinet Styrke om temaet, men ingen har turt. Til og med å fortelle anonymt er vanskelig. Bransjen er liten og frykten for å bli svartelista er for stor, forklarer rådgiveren.

Han understreker at hans opplevelse er generelt for bransjen og at det helt klart finnes gode arbeidsgivere der dette ikke er noe problem. Men han er redd for konsekvensene av økningen i medlemmer som ikke ønsker tariffavtale:

– Det blir veldig dårlige lønns- og arbeidsvilkår i bransjen. Så blir det veldig vanskelig for fagbevegelsen å rekruttere medlemmer og å gjøre noe med arbeidsforholdene når de ikke har tillitsvalgte eller i liten grad har medlemmer, sier han og legger til:

– Det blir på en måte en ond sirkel hvor lønns- og arbeidsvilkår bare blir dårligere. Det er en form for moderne fagforeningsknusing. Og uten en klubb eller en fagforening i ryggen står man som leder og mellomleder egentlig helt alene i mange tilfeller.

Han presiserer at alle medlemmer, uavhengig om de har en tariffavtale eller ikke, får juridisk bistand. Men da gjelder kun rettighetene fra loven, og ikke de ekstra man får gjennom en tariffavtale.

NHO Reiseliv: – Helt uakseptabelt

LO-forbundets motpart NHO Reiseliv har fått sett påstandene og historiene Simonsen forteller om.

Direktør Magne Kristensen for arbeidslivspolitikk i NHO Reiseliv kjenner ikke til de enkeltstående tilfellene som blir beskrevet, og det blir derfor vanskelig å gi en kommentar på de konkrete sakene.

– Hvis dette stemmer, er det selvfølgelig helt uakseptabelt. Slik skal det ikke være i norsk arbeidsliv, skriver han i en e-post.

Han presiserer at de er en del av det organiserte arbeidslivet og støtter selvsagt opp om retten til å være fagorganisert:

– Fri organisasjonsrett er helt grunnleggende i den norske modellen, understreker Kristensen.