I 1991 fikk vi refusjonsordningen som skulle gjøre norske rederier konkurransedyktige i markedet og norske sjøfolk konkurransedyktige i forhold til utenlandsk billigere arbeidskraft.

Den var under angrep på hvert statsbudsjett og ble reddet hvert år, men svekket frem til den forsvant og ble erstattet med nettolønnsordningen i 2003.

Nettolønnsordningen ble heller ikke prioritert av den rødgrønne regjeringen og ble svekket frem til Høyre/Frp kom i regjering i 2013. Da ble den utvidet til også å gjelde NIS, i tillegg så fjernet de taket til utenriks ferge og kystfarten, og lovfestet den.

Når vi ser tilbake på refusjonsordningen og lovnaden til norske sjøfolk så er det lett å forstå den oppgitthet og frustrasjon som mange sjøfolk føler. Når en spør hvorfor sjøfolk har vansker for å stole på politiske lovnader, så er det nok å lese hva de forskjellige partiene lovet i valgkamper over flere år, og som de brøt når de kom i regjering.

Facebookgruppen «Norske sjøfolks fremtid» er inne i femte året, der kjemper vi for å få ordnede og forutsigbare lønns- og arbeidsvilkår.

Vi kjemper og tenker på fremtiden til norske sjøfolk.

Norske sjøfolk er slitne av å kjempe for vilkår som andre yrkesgrupper tar for gitt. Derfor startet vi dette initiativet der vi kun godtar en forutsigbar ordning som er festet i lovverket og ikke kan svekkes eller fjernes av forskjellig regjeringer og stortingsflertall.

Vi faller ikke lenger for fagre løfter, men vi jobber for å skape mest mulig oppmerksomhet slik at hvis lovnader brytes, så vil vi sørge for at historien vil vise hvem som fjernet den norske sjømannen.

Gruppen fokuserer på fremtiden, men er tuftet på vonde erfaringer som vi har båret med oss i mange år. Vi vil ikke lenger godta å ikke få tilbake det vi har gitt det norske samfunn over mange år.

Norske sjøfolk, enten du er kokk, matros, maskinist eller styrmann, har vært delaktig i den økonomiske fremgangen Norge har hatt siden krigen. Oljeeventyret hadde ikke vært den suksessen den er i dag, uten kompetansen som norske sjøfolk har besittet. Derfor har norske sjøfolk, uansett stilling om bord, krav på å være med videre inn i fremtiden og vi nekter å la oss bli erstattet av billig utenlandsk arbeidskraft slik at en liten gruppe skal få dra nytte av våre felles ressurser mens norske sjøfolk skal stå utenfor. Det skal ikke skje, derfor må vi stå sammen og forlange at sosial dumping ikke tillates i sjøfarten på norsk sektor og i norske farvann.

Det er rart når Høyre i fjor høst gikk ut og sa om flyselskapet Wizzair; Vi tolererer ikke Sosial dumping i Norge, men samtidig tillater at sosial dumping skjer på sjøen. Er ikke norske båter i NOR som går mellom norske havner og i oljesektoren innenfor i Norge?

Dette er en logikk fra Høyre og regjeringen som ikke er logisk, og det mangler enhver fornuft. Svaret jeg fikk, og som dere kan lese på gruppen, er komplett uforståelig og det er en urettferdighet jeg nekter å godta. Det bør ingen gjøre.

Det har de siste årene vært mye prat om «Havlandet», utdanning og det grønne skiftet. Det er bra det, men når skal noen ta innover seg at kompetansen ligger også i de som sjelden eller aldri blir nevnt: Matroser, motormenn og forpleining. All lærdom kommer ikke fra skolen. Uansett hva du skal bli om bord så er erfaringsoverføring det viktigste for å skape dyktige sjøfolk i fremtiden. Uten erfarne norske sjøfolk så forvitrer sjøfarten. Vi hadde heller ikke hatt den skipsindustrien som vi har i dag og som nesten er tatt over av utenlandsk arbeidskraft. Norske sjøfolk opplever en bred støtte for kravet om norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sektor og i norske farvann fra opposisjonspartiene og fagbevegelsen. Jeg forventer kamplyst fra fagbevegelsen hvis vi ikke når frem med kravet og hvis lovnadene fra politikerne blir brutt.

Skrevet av Jan Nilsen, kokk i Havila Shipping og administrator i Facebookgruppen "Norske sjøfolks fremtid"