SVEIN-YNGVE MADSSEN - sym@lomedia.no

Pensjonsdebatten slutter aldri. Nå snakkes det om hybrider og om skjebnen til de offentlige tjenestepensjonene. Systemene er kompliserte, kunnskapen mangelfull. Og i bakgrunnen er det en finansnæring som kjemper med nebb og klør for å få enda en sterkere hånd om milliardbutikken.

Hovedoppgjøret 2016 er for lengst utpekt som pensjonsoppgjøret. Og alle mener det vil bli vanskelig. Pensjon burde ikke vært tema for tariffoppgjør. For rundt femti år siden ble det lagt et løp som kunne sikret oss et arbeidsliv uten tjenestepensjoner. Folketrygdloven av 1966 skulle i dag vært en lov som sikret alle en god pensjon på linje med dagens offentlige tjenestepensjonsordninger.

En felles offentlig pensjon ville vært verdens mest effektive pensjonsordning, med et minimum av byråkrati og administrasjonskostnader. Den ville bidratt til et arbeidsliv hvor arbeidstakere kunne skiftet jobb uten å ofre en tanke på pensjonskonsekvenser. Ett av hovedargumentene fra NHO og den borgerlige regjeringen for å endre pensjonen til offentlig ansatte, er nettopp ønsket om å få et langt mer fleksibelt arbeidsliv hvor folk kan bytte fra offentlig til privat sektor uten å tape pensjon. Fagbevegelsens svar er at det er ønskelig, det er bare å heve de private pensjonsordningene opp på nivået til offentlig sektor.

En offentlig pensjonsordning for alle ville også bidratt til et mer effektivt og konkurransedyktig næringsliv. Pensjon vil ikke vært et tema for verken bedriften eller fagbevegelsen, ressursene kunne vært brukt på langt viktigere utfordringer for virksomheten. Ingen direktører kunne krevd lukrative pensjonspakker. Men viktigere er at arbeidstakerne hadde hatt en trygghet for framtidig pensjon uavhengig jobben. Samordning og andre problemstillinger ville vært historie. Og alle ville til enhver tid hatt oversikt over hva framtida inneholder. I hvert fall så lenge økonomien rusler og går langs normale spor. Men det er en forutsetning for enhver pensjonsordning.

Det kanskje største plusset ville vært likheten. I dag er det enorme forskjeller på folks pensjonsrettigheter. Det forsterker den økende forskjellen vi ser selv i verdens mest likestilte samfunn. Folketrygden kan ikke utjevne disse forskjellene når folk blir pensjonister, men en felles ordning ville i hvert fall ikke økt gapet mellom dem som har og dem som ikke har.

Vi lever i et komplisert samfunn. Og veldig mange tjener på at ting ikke skal være enkelt. Men for fellesskapet kan det kompliserte ofte være kostbart og dårlig. Og fellesskapet, det er deg og meg som alltid vil sitte bli sittende igjen med regningen når andre høster profitt.