Ikke bare forvitrer det offentlige sikkerhetsnettet, men også tryggheten i familie og vennskap slår sprekker. Alle sliter. Det er ingen som kan hjelpe, som får deg opp på beina igjen. Framtida virker helsvart.

For millioner av mennesker i Europa og USA er dette virkeligheten. Mange har god utdanning og følte seg trygge. De har hatt solide jobber i næringslivet eller vært blant de mange offentlig ansatte som velferdssamfunnet er helt avhengig av. Men det spilte ingen rolle om du var sykepleier, lærer eller ingeniør. De økonomiske kuttene fjernet brutalt arbeidsplassene.

Det kunne vært deg og meg. Vi snakker om folk flest som har fått grunnen revet bort under seg. I denne utgaven av LO-Aktuelt kan du møte noen av dem. De har reist til Norge med et desperat håp om å finne arbeid og en framtid. Men også her kan virkeligheten og vinterkulda være umenneskelig. Og stadig flere mener at også vi vil oppleve en tøffere økonomisk framtid. Mange kan i framtida risikere å miste jobbene sine.

Da er det viktig at vi har en regjering som ikke begår de samme katastrofale feilene som er gjort i andre land. Løsningene er ikke skattelette og kutt i offentlig sektor. Det vil bare forsterke en negativ spiral og kaste enda flere ut i arbeidsløshet og sosial nød. I krisetider er det helt avgjørende at velferdsstaten har de ressursene som er nødvendige for å hjelpe mennesker og stimulere til vekst i framtida. Ikke minst er det viktig å unngå at kompetanse forsvinner med arbeidsplassene.

Men så langt er det ikke krisetider i Norge. De aller fleste av oss kan gå inn i juletida og være ganske trygge på at også det neste året blir bra. Og skulle de dystre prognosene slå til, har vi alle muligheter til å berge oss gjennom stormen. Forhåpentligvis vil flertallet på Stortinget bidra til at skuta ikke kjøres på grunn.