Svein-Yngve Madssen

sym@lomedia.no

Takk og pris at vi har fått en regjering med klar profil, som ikke kaster bort tiden på sosial dumping og permitteringsregler. Og det er jo strålende at folk skal få jobbe så mye de bare ønsker; gjerne 24-timer i strekk. Vi vet da best selv!

Ingen skal beskylde den borgerlige regjeringen for handlingslammelse. På en rekke områder har den levert så det suser. Billigere båtmotorer og færre barnehageplasser, for bare å nevne noe. Og de er dyktige på å markedsføre de enkle sakene og like flinke til å se bort fra at selv noe så greit som vin har konsekvenser. «Dette er et usosialt forslag som vil øke alkoholkonsumet, ramme norsk bryggerinæring og undergrave Vinmonopolet», mener Bryggeri og Drikkevareforeningen. I likhet med NNN og LO ønsker de flest mulig norske arbeidsplasser i næringen.

Det er enkelt å hevde at Solberg-regjeringen mangler handlekraft. Men det å ikke gjøre noe er også politikk. Det gjelder ikke minst i kampen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Her er passivitet det samme som å stimulere til mer sosial dumping og en voksende svart økonomi. Og der hvor regjeringen handler, ser vi at det er grep som styrer i samme retning, mot et samfunn hvor forskjellene øker og markedskreftene styrkes på bekostning av fellesskap og arbeidsfolk.

Når arbeidsminister Robert Eriksson setter 12 000 tiltaksplasser ut på anbud, så er det god Fremskrittsparti-politikk. Men både NHO Attføringsbedriftene og fagbevegelsen raser mot kommersialiseringen og at NAVs svakeste brukere må på anbud. Men også fordi Eriksson ikke venter på en varslet stortingsmelding. FLTs forbundsleder Jonny Simmenes karakteriserer det som arrogant.

All politikk har konsekvenser. For opposisjonen, fagbevegelsen, landbrukets organisasjoner og andre som er kritiske til regjeringens politikk er det derimot krevende å nå fram til folk med kompliserte faktabaserte argumenter når retorikken de møter er forenklet og framstår logisk. Når landbruksminister Sylvia Listhaug sier hun vil ha mer og billigere norsk mat i butikken, så er det noe vi alle kan si oss enige i. Det samme når finansministeren syns det bare er rett og rimelig at folk skal få lov til å bytte tobakk med vin. Eller når man angriper arbeidstidsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven og hevder at det er til beste for de ansatte.

Den som tror at denne regjeringen ikke gjør noe av betydning tar derimot feil. Bak vin og fartsgrenser har den startet arbeidet med å endre samfunnet. Og det er ikke til det bedre.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr 9/2014)