Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Da Manifest-analyse åpnet sin årskonferanse fikk biologen David Sloan Wilson, fra The Norway Project, ordet.

Wilson er evolusjonsbiolog og leder en gruppe forskere som så at Norge skiller seg ut på mange indikatorer for livskvalitet i tillegg til mange økonomiske indikatorer. De lurte på hva som var årsaken til dette.

I sitt foredrag satte Wilson to mennesketyper opp mot hverandre, Homo Sapiens og Homo Economicus. Homo Economicus er rasjonell og snevert opptatt av egeninteresse. Det er en figur konstruert for at økonomer skal skjønne økonomiske mekanismer. Men har etter hvert blitt et slags idealmenneske for markedsliberalistiske fritenkere.

Homo Sapiens er menneske som det er, som jordas dominerende art. Grunnen til at mennesket har oppnådd denne posisjonen, er dets evne til å samarbeide. Vi er ikke sterkest, giftigst, raskest eller har best kamuflasje, men vi er best på å arbeide i grupper og det har gjort oss til klodens dominerende.

Der Homo Economicus er egoistisk, tenker Homo Sapiens på samfunnet og hvordan samarbeide for et best mulig resultat.

De rådende økonomene har gjort grådighet og egoisme til ideal. Wilson mener at Norge viser at den nordiske modellens suksess, viser det motsatte.

Når Manifest trekker inn biologien i politikken, tråkker de i Harald Eias fotspor. For fire år siden vakte han sammen med Ole-Martin Ihle stor oppmerksomhet med TV-serien: «Hjernevask». Her viste Eia fram hvordan biologi kunne spille en viktig rolle i samfunnsutviklingen. Han syn kolliderte med vitenskapelige etablerte sannheter.

Det kan av og til være vanskelig å følge Wilsons resonnement fra Homo Sapiens til den norske velferdsstaten. De konklusjonene han presenterer om det norske samfunnet er allment godtatt i den norske debatten, uten å måtte lene seg på biologi, i det minste på venstresida.

Men hvis en evolusjonær forståelse av mennesket, kan gi økt innsikt i hvorfor kapitalismen havner i slike forferdelige kriser som etter 2008, vil jeg gjerne høre.

Det er i alle fall ingen grunn til å avvise biologers bidrag i samfunnsdebatten på prinsipiell grunn.