Terje Pedersen/ANB
Fagbevegelsen trues av fritt behandlingsvalg
Fagbevegelsen er satt på sidelinja når regjeringen innfører fritt behandlingsvalg, med store konsekvenser for dagens ansatte i det offentlige helsevesenet, mener Noralv Veggeland.
Den blåblå regjeringen argumenterer sterkt for fritt behandlingsvalg i sykehussektoren, og vil innføre et slikt tilbud allerede i år innen rus, psykiatri og rehabilitering. Dette med en kostnadsøkning i år på 255 millioner. Hva betyr fritt behandlingsvalg av sykehus, og hvordan skal det organiseres og betales?
Den politiske retorikken er klar. Pasienter skal kunne velge behandling i private sykehus på lik linje med offentlige sykehus, og staten skal betale gjennom folketrygden, dvs. skattebetalerens penger. Begrunnelsen som benyttes er at ledig kapasitet i private sykehus må bli bedre utnyttet, og vil medføre mindre køer for behandlingstrengende pasienter. Det vil dessuten ha den effekten at fritt behandlingvalg vil åpne for konkurranse mellom offentlige og private sykehus om pasienter og slik fremme bedre behandling. Konkurranseaspektet vil skape mer effektive sykehus. Ja, men hva med kvaliteten og lik tilgang til det frie behandlingstilbudet? Det vil nok bli de norske urbane elitegruppene som vil være best i stand til å utnytte systemet.
Fritt behandlingsvalg innebærer statlige innkjøp av tjenester i stort omfang fra private sykehus i langt større grad enn under den rødgrønne regjeringen. Nå er det slik at Norge er underlagt EU-direktivet om offentlige anskaffelser. Det betyr at offentlige innkjøp av tjenester over kr 500 000, ifølge norsk tilpasning til direktivet, må ut på anbud. Anbud skal utlyses i hele EU/EØS-området. Dette gjelder også for helsesektoren. I disse prosessene er fagbevegelsen satt helt utenfor. Noen andre konsekvenser følger:
For det første: Allerede den rødgrønne regjeringen hadde omfattende offentlige innkjøp av private helsetjenester ute på anbud, og avtaler med private sykehus om behandling gjennom de regionale helseforetakene (RHF). Jeg kjenner ikke tallene. Men la oss si at de brukte 5 milliardar av et totalbudsjett på ca. 145 milliarder. Dette hørte vi lite om fordi den rødgrønne regjeringen ønsket å bevare offentlige sykehus som grunnpilaren i norsk helsevesen. Heller ikke den blåblå regjeringen unngår EU-direktivet om offentlige anskaffelser. Også det hører vi lite om i debatten. For fritt behandlingsvalg betyr større innkjøp og avtaler med private sykehus, og det koster. La oss si at den blåblå regjeringen vil bruke 40 milliarder på sine innkjøp for fritt behandlingstilbud. Hvor skal de 35 milliardene ekstra komme fra? To alternativer foreligger. Trekke dem fra totalbevilgningen og redusere budsjettene til de offentlige sykehusene, eller så må de øke totalbudsjettet for sykehusene. Det siste blir dyrt. Ikke rart at helseminister Bernt Høie blir utydelig når økonomi trekkes inn i debatten om fritt behandlingsvalg. Samtidig skal dette dyre tiltaket skje sammen med omfattende skattelettelser til fordel for de rikeste. Fagbevegelsen er også i denne prosessen utelatt fra innflytelse.
For det andre dreier det seg om økte muligheter for sosial dumping, Vi må anta at europeiske selskaper, kanskje forankret i skatteparadiser, vil delta i anbudsrundene, dvs. i konkurransen om oppdrag innen norsk sykehusvesen. De kjøper/leier/bygger opp sin nødvendige infrastruktur i Norge og utnytter et nytt stort marked. De bringer sitt eget lavt betalte helsepersonell med seg, Dette personalet blir hentet fra ulike lavkostland innen EU/EØS-området. Det siste gjør at de dermed reduserer den betydelige kostnaden knyttet til arbeidskraft, og slik vinner oppdrag i anbudskonkurransene om innkjøp av helsetjenester. Helsepersonellet vil bestå av leger, sykepleiere, teknikere og annet hjelpepersonell av mange slag og vil i utgangspunktet være billig uorganisert arbeidskraft. Selskapene kan så inngå langsiktige kontrakter med de aktuelle norske helseforetakene som står bak utlysningene. Dette kan de gjøre ut fra EUs utstasjoneringsdirektiv som er meget utydelig når det gjelder spørsmålet om sosiale rettigheter i landet oppdraget utføres i skal følges eller ikke. Defineres oppdragene som langvarige prosjekt, gjelder i hvert fall hjemlandets regelverk på arbeidslivets område. Sosial dumping blir en virkning av dette. Med utgangspunkt i flyselskapet Norwegian kan vi si at det kan komme til å skje en «norwegianisering» av norsk sykehusvesen. Det kan sies slik fordi utstasjonert helsepersonell med base i et annet land kan jobbe under de lønns- og arbeidsvilkår dette landet har. Det er imidlertid mye juss knyttet til spørsmålet om minstelønn og tariff ved innkjøp av tjenester., Nasjonal og europeisk fagbevegelse er engasjert i en rekke saker av denne type. Det er også den norske fagbevegelsen, men foreløpig lite engasjement når det gjelder innkjøp av helsetjenester.
Etablerer utenlandske sykehusselskaper seg i Norge og utfører sine oppdrag herfra, er det juridisk klarere at de må forholde seg til norske lønns- og arbeidsvilkår. Det vi imidlertid kan se som en mulig utvikling innen ikke altfor lang tid er at EU fullfører et indre marked også for sykehustjenester, som for andre tjenester. Det betyr at lønns- og arbeidsvilkår i EUs medlemsland og EØS-land må harmoniseres, og mest sannsynelig vil det bety et «race to the bottom». Og videre betyr det at fritt behandlingsvalg innebærer innleggelse også på europeiske sykehus, fordi norske pasienter velger det. Sengeplassene blir nok billigere i den europeiske konkurransen om pasienter og oppdrag. Men hvor er pasienten i dette bildet etter sitt frie valg gjort på et svært begrenset informasjonsgrunnlag?
Noralv Veggeland
Professor ved Høgskolen i Lillehammer
Mest lest
Gravemaskinfører Jørgen Reinskås vil sette lys på saken sin så andre slipper å oppleve det samme.
Tone Tveit
Jørgen (70) ble filleristet i gravemaskinen, men får småpenger i erstatning
Eivind Senneset
Veien fram til i dag har vært lang og full av skam for Martine. Nå føler hun at hun kan puste
IKKE SETT PÅ MAKEN: Distriktssekretær i EL og IT Nordland, Ulf Iversen, sier han ikke har sett maken på sine 40 år som tillitsvalgt og ansatt i distriktet. – Hadde ikke trodd det var mulig, sier han.
Knut Viggen
Hovedtillitsvalgt utestengt og oppsagt: – Hadde ikke trodd at dette var mulig
Arne Birkemo
Avdekket mareritt på Stavanger-restaurant: – Det verste jeg har sett
I fjor streika ansatte i mange private barnehager for å bli med i tidligpensjonsordninga Fellesordninga for avtalefestet pensjon.
Bjørn A. Grimstad
Flere skal få tidligpensjon – men ny AFP kommer heller ikke i år
– Årets lønnsforhandlinger blir vanskelige, tror LO-lederen.
Leif Martin Kirknes
LO forbereder storstreik: Dette kravet må innfris
Arbeidsmiljøloven sier at nattarbeid, som defineres som arbeid mellom klokka 21 og 06, ikke er tillatt med mindre «arbeidets art gjør det nødvendig». Men det gjelder ikke ansatte i varehandelen. (Illustrasjonsfoto)
André Kjernsli
Skal vurdere om butikkansatte kan jobbe etter klokka 21 om kvelden
Klubbleder Mohammed Malik ved Tine i Oslo mener det er oppsiktsvekkende at noen må streike for tariffravtale i 2023. Derfor er klubben klar for sympatistreik.
Erlend Angelo
Stanser varelevering til Oslo-restaurant: – Ønsker å vise vår støtte til de streikende
Frøydis Falch Urbye
Skal du jobbe i påska? Her er rettighetene dine
Håvard Sæbø
Her skrur de ansatte av lysene i lunsjpausen for å spare strøm
Selv om det er mørke tall for befolkningen i Nord-Norge, tror fylkesdirektør Kristin Røymo i Nav troms og Finnmark at det finnes løsninger for bedre framtidsutsikter.
Guro Gulstuen Nordhagen
Unge arbeidstakere forlater Nord-Norge: – Åpenbart at det krever endring
Brian Cliff Olguin
LO-lederen angriper Wolt: – Hører ikke hjemme i norsk arbeidsliv
Det kan bli streik ved et av fartøyene som er tilknyttet Ekofisk-feltet i Nordsjøen. Industri Energi mener det foregår sosial dumping og krever tariffavtale.
ConocoPhillips Company
Det kan bli streik i Nordsjøen: – Dette er sosial dumping
Raudt-politikarane Mímir Kristjánsson på Stortinget og Siavash Mobasheri i bystyret i Oslo.
Tormod Ytrehus
Raudt vil undersøke arbeidsforholda i Olivia – truar med å ta frå restaurantane skjenkebevillinga
En kampklar Christopher Beckham er villig til å streike for at lønna skal øke mer enn prisene.
Leif Martin Kirknes
Beckham provosert etter lønnsfest-utspill. Nå varsles det streik
Å smelte glassfiber krever mye varme. Energiforbruket til 3B Fibreglass Norway på Birkeland tilsvarer det 8.000 husstander bruker i året. Strømprisene gjør det billigere å bruke propan enn ren elektrisk strøm.
Tormod Ytrehus
Femdobling av strømutgiften kan knekke sørlandsbedrift
Randi Knutli (t.h) anbefaler andre som står i omstillingsprosesser å undersøke jobbmulighetene utenfor Posten. Posten har støtteordninger for de som tar ny jobb andre steder eller vil omskolere seg. – Det er et knallgodt råd, og ordningene er gode, sier leder Judith Olafsen i Fagforbundet Post Nord-Norge.
Alf Ragnar Olsen
Da jobben sto i fare, startet Randi på et helt nytt eventyr
De ansatte krever at klinikkleder Bjørn Bendz og avdelingsleder Arnt Fiane fratrer sine stillinger umiddelbart.
Lise Åserud / NTB
Ansatte ved Oslo-sykehus krever at ledelsen går av
Et passasjertog kolliderte med et møtende godstog i Hellas natt til 1. mars. 57 ble drept og flere titalls passasjerer ble skadet.
Vaggelis Kousioras / AP / NTB
Det greske raseriet: Jernbaneulykken var en ventet katastrofe
– Jeg kjenner flere barnepleiere som har lyst til å gå veien videre for å bli sykepleier. La oss få lov. Samfunnet vil ikke angre, sier Henrikke Tresselt.
Jan-Erik Østlie