Av Adolf Larsen, tillitsvalgt i Fellesforbundets avddeling 850

Lederen i LO-Aktuelt nummer 10-2014, framstår som et forsøk på omskrivning av virkeligheten. Slike forsøk har vi sett mange av de seneste årene. Artikkelen står opp for journalistikken, men dessverre med den konsekvens at papiravisene «må» bort.

For oss som ikke er på journalistsiden av pulten ser bildet litt annerledes ut.

De fleste i det grafiske miljøet, unntatt dem som tilhører de indre sirkler i aviskonsernene, har gjennom mange år, med stigende forundring, sett på eiernes såkalte strategi for papiravisene.

Etter å ha hatt som foretningsidé å gi bort det digitale innholdet i nettutgavene, har noen aviser nå startet kampanje blant sine lesere for å få dem til å «slippe» papiravisa. Og papiravisens hovedsaker i morgenutgaven legger de gratis ut på nett kvelden før.

Aldri i kapitalismens tidsalder har vi sett lignende eksempler på bedriftsledere som snakker ned sine egne produkter, som eierne av papiravisene.

Når lederskribent Madssen skriver om hva LO mener, er det da slik at han mener på vegne av LO? I så fall kan det være interessant å høre Madssens, eller var det LOs, alternative strategi for Amedia, hvor LO eier en dominerende aksjepost. Etter hva vi kjenner til har ikke konsernet annet inntekstgrunnlag enn papir.

Parallelt med nedgangen i avisbransjen er konsernenes totale styringsrett styrket. Alle avgjørelser er flyttet ut av den enkelte avis. Det tas ut enorme konsernbidrag, selv i tider hvor avisene kunne trengt pengene selv. Av de enorme inntektene fra Schibsteds pengemaskin «finn.no», går hver krone til aksjeeierne, ingen ting til avisdrift.

I tillegg til den uforklarlige trangen til å ødelegge sitt eget produkt, papiravisen, er det den sterke troen på trender og det såkalt moderne, som forundrer oss mest hos dem som styrer aviskonsernene.

Som noen alternative stemmer har pekt på, er mye av det som skal underbygge den raske flukten fra papir det rene babbel. Allikevel blir det ikke bare presentert som god fisk, men dessverre også fulgt.

Jeg skal her nøye meg med ett eksempel. Det er Aftenpostens kulturkommentator Joacim Lund som rådet lederne i Amedia til å være modige og visjonære, til å komme ut av mørket. «De må famle og lete, mest mulig og raskest mulig». Snakk om glitrende analyse!

For debatten er det beklagelig at den alternative mediepolitikken ikke kommer til ordet. Det finnes eksempler; som Hallingdølen, Fædrelandsvennen og Klassekampen, som ikke gir bort innholdet sitt på nettet og som har stabilisert sine opplag. Med lik pris på nett og papir er det de som egentlig undersøker hva leserne vil ha, i motsetning til Aftenposten som det ikke lenger er mulig å abonnere på annet enn på nett. Da får du papirutgaven «på kjøpet» – og avisen kan derfor ikke lenger måle hvor inntektene kommer fra.