Spania 2014: Min kompis, med fast jobb i offentlig sektor de siste 13 årene, fikk i forrige måned vite at lønna hans skal reduseres med 75 prosent. Fra 2000 euro til 500 — i løpet av ett og samme kutt. Det er sånn nedskjæringer ser ut. Han er en av mange spanjoler under kniven, og hadde jeg vært en av dem, ville så klart jeg også tatt til gatene, som hundretusener har gjort de siste par årene. Og jeg ville tenkt, som de fleste med et alminnelig demokratisk sinnelag gjør, at å si fra, samle seg og protestere er en rettighet.

Slik tenker imidlertid ikke spanske myndigheter.

De foreslår nå å straffe spontane protester med bøter på fem millioner kroner.

Høyreregjerungen kaller den "Loven for innbyggernes trygghet". Utover å forby gateprostitusjon (der det primært er selgeren som bøtelegges), øldrikking på gata eller sportslig aktivitet på "steder som ikke passer for sånt", handler trygghetsloven om å heve bøtene for sivil utlydighet.

Her er noen eksempler på hva som vil medføre en bot på over 200 000 kroner:

• Å tildekke ansiktet under demonstrasjoner.

• Å «fornærme» Spania og dets regioner.

• Å klatre opp på en offentlig bygning (i klassisk Greenpeace-stil).

• Å ta bilde av en politibetjent (noe gode medborgere gjør for å avdekke politivold).

• Å invitere til spontane protester på sosiale medier.

Det siste punktet er særlig interessant. Det var i det virtuelle rommet at den store motstandsbevegelsen M-15 oppsto. Den var et svar på at spansk politikk (post krise og EU-krav) nettopp har gått ut på det motsatte av å sikre innbyggernes trygghet. Selvmord-
epidemiene i forbindelse med husutkastelser, antyder for eksempel at den jevne borger neppe føler seg tryggere når man ignorerer sosiale rettigheter som et sted å bo. Heller ikke at både jobber og utdanningsmuligheter kuttes — samtidig som arbeidsgiverorganisasjoner insisterer på å senke minstelønna for ungdom uten utdanning. Sist med begrunnelsen at de er «varer» som «ikke er verdt noe».

Alt i alt: En politikk som bidrar minimalt til følelsen av å være fri.

Derfor er det vanskelig å se bort fra ironien når statsminister Mariano Rajoy mener at trygghetsloven skal sikre innbyggernes frihet. Eller at innenriksministeren gjentar at den vil «garantere en fredeligere sameksistens for alle spanjoler.» Flere har også påpekt at regjeringens manipulative ordbruk ville gjort George Orwell stolt. I 1984 introduserte forfatteren begrepet «nytale»; et maktspråk der krig er fred, frihet er trelldom og uvitenhet er styrke. I samme ånd synes den spanske trygghetslovens mål nettopp å være dens frykteffekt. Å skremme folk fra å gjøre motstand — ved at den jevne borger, på terskelen til en demonstrasjon, spør seg selv:

Jeg står allerede på randen av ruin — er dette slagordet verdt boten?

Lotta Elstad, skribent og forfatter