Svein-Yngve Madssen

sym@lomedia.no

Jeg burde naturligvis ikke bli overrasket. Etter uker uten tilgang til internett drister jeg meg til å foreslå at de kommer og sjekker bokser og ledninger i leiligheten. Svaret er kort: Det er ikke vårt ansvar. Ansvaret vårt slutter ved stikkontakten i veggen.

–Men, prøver jeg meg. Det er jo dere som har levert og montert alt sammen?

Det hjalp naturligvis ikke. Mulig at det var slik en gang i tiden, men ikke lenger.

Heldigvis har jeg som internettkunde muligheter til å velge andre leverandører. Jeg har allerede et godt mobilt trådløst nettverk som hjelper oss når Telenor ikke leverer. Og jeg har kabel-tv med internett-tilbud. På andre områder i samfunnet fungerer det ikke like greit. Det hjelper ikke å bli forbannet på NSB fordi toget står, når det er Jernbaneverket som drifter skinnene. På en rekke områder er det slik at ansvaret har forvitret, og den du kjefter på er uten skyld.

Jeg vet naturligvis hvordan jeg vil ha det. For noen år siden kjøpte jeg et par Ecco-sko som etter noen måneder begynte å knirke. Du venner deg til det meste, men til slutt stakk jeg innom butikken og fortalte om problemet. Hun hørte på skoene og tok ansvaret. Nye sko, til full pris; selv om jeg hadde gjort henne oppmerksom på at de etter hvert slitte utgavene var kjøpt på salg.

Jeg kjøper fortsatt sko i den butikken. Men på mange av de områdene i samfunnet hvor det er vanskelig å plassere ansvaret finnes det i dag ikke alternative «skobutikker». For de av oss som mener at velferdsstaten er en verdifull og riktig organisering av samfunnet, er dette et spesielt alvorlig tankekors. Leverer ikke velferdsstaten, presser det fram krav om alternative private tilbud. Og det er et krav som bare vil forsterkes når vi som brukere av tjenestene ikke når fram med vår misnøye til dem som har ansvaret.

Telenor har ikke lenger monopol, selv om det kan virke som om de ikke har tatt det innover seg. Men jeg som kunde og velger har forandret meg. Jeg stiller krav og vil ha valgmuligheter når ting ikke fungerer. Enten jeg kjøper internettilgang, sko eller helse og utdanning. Og jeg vil vite hvem som har ansvaret og som tar det.