SVEIN-YNGVE MADSSEN

sym@lomedia.no

Fagbevegelsen raser mot at regjeringen vil gjøre det enklere for arbeidsgiverne å bruke midlertidig ansettelser. LO frykter blant annet at det vil fortrenge faste jobber. Og det er liten tvil om at det vil svekke jobbtryggheten i arbeidsmarkedet. Maktforholdet mellom arbeidsgiver og en utrygg arbeidstaker blir nødvendigvis fryktelig skjevt. Et arbeidsmarked med flere usikre jobber betyr også at det kan bli vanskelig for fagbevegelsen å rekruttere. Det er den store ironien i norsk arbeidsliv. De som virkelig trenger en sterk fagbevegelse i ryggen, er de som i minst grad lar seg fagorganisere.

I Sverige har den borgerlige regjeringen over åtte år styrket arbeidsgivernes posisjon på bekostning av fagbevegelse og arbeidsfolk. Og det svensk LO karakteriserer som utrygge jobber utgjør en stadig større del av arbeidsmarkedet. En av sju svenske jobber faller i dag i en slik kategori. Professor i arbeidspsykologi, Gunnar Aronsson, sier til Arbetet at det også fører til økt uhelse i arbeidslivet. Usikkerhet gjør folk sjuke.

Men i et norsk perspektiv er det spesielt én erfaring som det er verdt å ta med seg: Det er når arbeidsløsheten vokser at de usikre jobbene virkelig blir usikre. I Norge med lav arbeidsløshet og fremdeles stor etterspørsel etter arbeidskraft, kan en midlertidig jobb i dag føles rimelig trygg. Den dagen konjunkturene svekkes er det de midlertidige som mister jobben først.

Det er naturligvis ingen overraskelse at arbeidsgiverne først bruker den letteste muligheten til å kvitte seg med ansatte. Men det illustrerer godt at vi med regjeringens politikk er i ferd med å få et delt arbeidsliv. Og erfaringene fra Sverige forteller tydelig at andelen usikre vil vokse på bekostning av faste ansettelser og relativt trygge arbeidsforhold. Vi snakker med andre ord om en villet politikk fra den norske borgerlige regjeringen. Den kjenner konsekvensen av sine forslag.