Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Den svenske forfatteren Linda Olsson, hun som suksessdebuterte med romanen ”La meg synge deg stille sanger” er nå ute med den vanskelige andreboka. Romanen har fått tittelen ”Taushetens konsekvenser” og handler om hvordan det er å vokse opp uten å vite hvem som er din mor.

Hovedpersonen Adam Anker, en polsk jøde og begavet fiolinist lever sitt liv på New Zealand sammen med sin datter Miriam, det kjæreste han eier. Datteren dør plutselig i en trafikkulykke og livet rakner for Adam. Da han etter hvert begynner å komme til hektene igjen, starter en erindringsprosess. Adam vil tilbake til røttene. Han husker svært lite av sin egen bakgrunn, han veit ikke hvem han er. Via en eldre dame og noen tilfeldigheter, settes han på sporet.

Parallelt med Adams søken etter sin familie og oppvekst, fortelles også historien om den delen av Adams liv han husker, det livet han har levd. For om lag 15 år siden forelsket han seg i den svenske biledkunstneren Cecilia, og de fikk et barn sammen. Cecilia satte imidlertid en betingelse: Adam måtte velge mellom barnet og henne. Det er litt uklart hva som er grunnen til dette ultimatumet. Det nærmeste jeg kommer løsningen er at Cecilia, som den svært ambisiøse kunstneren hun er, ikke ønsker å oppdra et barn da det kan ødelegge hennes karriere – i så fall et hårreisende standpunkt, men ikke helt ukjent i kunstnerkretser.

Adam velger datteren framfor Cecilia, de flytter så langt vekk fra Sverige som mulig, og datteren Miriam vokser opp uten mor sånn Adam har gjort. Dette problematiserer for så vidt teksten ikke i noen særlig grad, men det setter jo ikke akkurat de to kvinnene Marta, Adams mor, og Cecilia i et vakkert lys. Og hva enda merkeligere er: Det ser ikke ut til at dette påvirker Adam i nevneverdig grad heller. Han føler verken forakt eller hat overfor sin mor når han finner ut hvem hun var. Han aksepterer realitetene, fordømmer ingen. Og Cecilia har han elsket fra den dagen han møtte henne og fortsatt med dette til de mot slutten av romanen møtes igjen. Hvor realistisk en sånn holdning er, kan absolutt diskuteres. Slutten blir dermed også litt underlig i lys av dette.

Som i den forrige roman til Olsson er det erindringen om fortiden som driver ”Taushetens konsekvenser” framover. Dette er et velkjent spenningsskapende grep som holder på leseren. Vi ”lures” til å være like uvitende som fortelleren og må derfor lese videre. Når Olsson i tillegg skriver i et godt, uanstrengt hverdagsspråk og tematisk vektlegger livets store følelser som død, kjærlighet, ensomhet, lykke og bunnløs sorg – og gjerne setter motsetningene og kontrastene sterkt opp mot hverandre – er sjansene svært store for å få mange fornøyde lesere. Det blir ofte drama og melankoli av sånt.

Personlig er jeg mer fornøyd med ”La meg synge deg stille sanger”, uten dermed å ha sagt at Olssons nye roman er noen dårlig tekst.

Taushetens konsekvenser Oversatt av Bente Klinge Vigmostad & Bjørke 2009