Loven bør ikke utvides til også å omfatte samboere, mener utvalg.

Det er ett av mange forslag fra Farskapsutvalget som mandag overleverte sin utredning til barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt (Ap).

– Dette sikrer en stor gruppe barn trygge sosiale og juridiske rammer fra starten av livet, sier utvalgets leder, jussprofessor Aslak Syse ved Universitetet i Oslo. Han presiserer at utvalget utelukkende har hatt «barnets beste» som sitt utgangspunkt.

Farskapsutvalget ble satt ned i fjor fordi regjeringen ønsket en gjennomgang av barnelovens bestemmelser om fastsettelse og endring av farskap og morskap. Nå skal den ut på høring og regjeringen regner med at saken er ferdig behandlet i løpet av høsten, opplyser statsråden til NTB.

Viktige forslag

Statsråden mener et av de viktigste forslagene til lovendring er muligheten til å få sjekket hvem som er far til barnet etter 12 uker av svangerskapet.

– Det er et viktig forslag som vi skal diskutere videre, sier hun.

Et annet forslag er hvem som er biologisk mor til barnet. Hvis man tenker seg to homofile som reiser til USA og får med seg et barn til Norge - hvem er da biologisk mor, og hvordan skal man fastsette morskap og farskap?

– Her foreslår utvalget at det er den som har født barnet som er biologisk mor, selv om eggene i utgangspunktet kommer fra en annen kvinne, sier Huitfeldt.

Men hun har også merket seg at det ikke foreslås å gjøre det lovlig med surrogatmødre i Norge, selv om det er en del barn i Norge som blir født av surrogatmødre i utlandet.

Kontroversielt

Hva er de vanskeligste og mest kontroversielle endringene som foreslås? Hvis to er gift og en annen sier at han er pappaen til barnet, svarer Huitfeldt.

I dag regnes han som er gift med moren automatisk som far. Da er spørsmålet: hvilke regler som skal gjelde for en mann som er den genetiske faren, men som ikke bor med mor og barn. Det er vanskelige spørsmål, mener hun.

Hun har en klar oppfatning av utviklingen de senere år:

– Fedrene ønsker mer rettigheter og mer samvær med ungene sine. Det er jo ofte det som skaper konflikter i vår tid. I gamle dager var det heller sånn at man ofte ville frasi seg ansvaret ved å si at «jeg har ikke noe med denne ungen å gjøre». Moren måtte sitte med ansvaret sjøl. Mange av de konfliktene vi har i vår tid handler jo om to fedre som ønsker rettigheter til ett barn, sier barne- og likestillingsministeren. (ANB-NTB)