Sveinung Gundersen, lektor/plasstillitsvalg SL

Stadig flere bransjer uttrykker misnøye med den offentlige yrkesopplæringa i landet vårt. Statsmakten har gjennom sine styringsdokumenter gjort yrkesfagene om til tilnærmet en generalistopplæring. Ingen faglig fordypning. Yrkesfaglærerutdanninga har lidd samme skjebne. Stykkprisfinansiering og rapportering etter NPM (New Public Management). Faglighet er ikke politisk korrekt å debattere. Gjennomstrømning er fokus.

Det en imidlertid skal merke seg er at næringslivet ikke står lenger på barrikadene for å endre den offentlige opplæringa, noe som var en realitet før R-94. Fag og bransjer ønske heller å etablere egne bransjeskoler. Videre ser vi at Arbeiderpartiets Trond Giske er satt på arbeidet med skolepolitikken i valgprogrammet til det kommende stortingsvalg. Den samme Giske åpner nå for «eliteskoler» i de ulike fag som vi nå har sett gjennom toppidrettsgymnas. Videre skal vi merke oss at forarbeidet til LO-kongressens dokumenter så langt ikke viser samme aktive motstand mot privatisering som tidligere.

En kan få inntrykk av at sosialdemokratiet er i ferd med og forlate enhetsskolen og kombinertskolen som idegrunnlag i forhold til videregående opplæring. Det er grunn til å tro at det vil være et «marked» i byene for private skoler, men for distrikt-Norge vil dette bli svært uheldig. En kan se for seg at det nærmest blir umulig å opprettholde en desentralisert skolestruktur i distrikts-Norge. Er det et slikt samfunn vi ønsker oss?

Ingen politikere vedkjenner seg den økonomiske og byråkratiske tankemodellen NPM, (New Public Management). En modell utarbeidet av økonomer beregna for turbokapitalismen. Men alle politikere gjennomfører den.

Videre kan en stille spørsmål om fagbevegelsens rolle, blant annet LO gjennom Skolenes landsforbund. Oppnår de resultater i skolepolitikken? Får de gjennomslag i departement og direktorat? Stadig flere stiller seg dette spørsmålet; det gjør også undertegnede.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 15/2012)