I Norge er Kongsvinger favorittbanen, foruten banen til hjemmeklubben. Loften er på ønskelista. Internasjonalt drømmer Bjørn Skogen om St. Andrews-banen i Skottland.
Bjørn bruker golf som terapi fra konfliktene han håndterer på jobb
I likhet med andre pensjonerte distriktssekretærer fra Skien, har Bjørn Skogen golfkølla som hobby.
Saken oppsummert
leif.kirknes@lomedia.no
knut.viggen@lomedia.no
Svosj. Smækk!
På dagens tredje hull treffer Bjørn Skogen nær perfekt på første slag. Golfballen flyr langt av gårde, og jaggu er retningen fin også.
– Var ikke så halvgæren den der!, sier han.
Til daglig er han distriktssekretær i EL og IT Vestfold / Telemark. Men når muligheten byr seg, egentlig helst så ofte som mulig, tar han seg en runde på golfbanen.
Det er en fritidssyssel og sport i framvekst i Norge, forteller han. Det skyldes antakelig blant annet «korona-effekten».
Og at det er noen nye, gode, unge norske golf-talenter i sving for tiden, hvorav to i prestisjeturneringen PGA. Nemlig Kristoffer Reitan og Victor Hovland.
Flere velger golf
Samlet har antallet medlemmer i norske golfklubber økt med 75 prosent.
Landets 170-talls klubber har nå rundt 165.000 medlemmer.
Blant barn og unge har medlemsveksten vært på hele 275 prosent, ifølge Norsk Golfforbund.
Også den lokale golfklubben på Grenland har hatt stor medlemsvekst de senere år, forteller Skogen.
– På ettermiddagen er det nesten umulig å komme seg ut nå. Det er så mange som har begynt å spille, sier han.
Til man «dauær»
Vi møter Bjørn Skogen en nydelig dag tidlig i mai på Grenland Golfklubb, og hvor tilfeldighetene skal ha det til at også en annen gammel kjenning fra EL og IT-miljøet tar seg en runde denne dagen.
Knut Liljeberg har vært fagforeningsleder, forbundssekretær i EL og IT-forløperen NEKF og LO-distriktssekretær i Telemark mellom år 1990 og 2004.
84-åringen er kjent som en ildsjel i golfklubben som ligger kort vei fra Skien sentrum.
Den tidligere fagforeningstoppen har som mål å nå 120 runder med golf innen året er omme.
Knut Viggen
– Hvor lenge kan man holde på med dette?
– Til man dauær! Jeg har en litt dårlig rygg, men det er bare å stå på! Dette er runde nr. 26 i år. Målet er 120, sier Liljeberg på Skiens-dialekt.
Golf er sosialt, påpeker Skogen.
– Nå kan du snart være med på «seniorgolfen», sier Liljeberg til Skogen.
– Hva er aldersgrensa igjen, 55? Ja, da har jeg tre år igjen, da!, sier Skogen.
Avbrekk fra jobb-konflikter
Skogen bruker golf litt som en slags terapi også.
– Det er så deilig og gå opp her og lufte huet, sier han.
Det gir avbrekk fra alle konfliktfylte saker som kommer inn på bordet til distriktssekretæren.
– Så lenge du går her med folk, så slipper du å tenke på alle sakene. Det er jo sånn når du sitter og jobber med arbeidsrettssaker, så tenker du ofte på det hele tida. Da er det litt viktig å ta seg en pause, sier han.
Så er det trening. 16-17.000 skritt kan det fort bli på en runde.
– Så er det litt konkurranse innimellom, legger han til, blant annet mot andre forhenværende Herkules-håndballspillere som har funnet samme bane.
Som kølle gjennom smør
Skogen fikk sansen for golf etter en USA-tur på slutten av 90-tallet, men ga seg litt inn i neste tiår.
Så kom koronaen for få år siden, med regler om å holde en meters avstand fra hverandre og alt det der. En glimrende anledning til å tørke støv av det gamle golfsettet.
– Under Covid var dette en av de få tingene du kunne holde på med, sier han.
– Hva er den største gleden du opplever på banen?
– Når du får til et enkeltslag. Vi er ikke i nærheten av golferne på TV, men når vi får til noe som ligner på det de gjør, så er det helt enormt! Du hører det på lyden, og kjenner det på treffet. Hvis du treffer helt riktig, er det som å slå gjennom smør!
– Men er det bare solskinnsdager, eller er det noen «Happy Gilmore»-utbrudd i ny og ne?
– Det er opp og ned. Og det varierer også veldig for proffene. Jeg kan gå en kanonrunde en dag, og neste dag så er det grisedårlig. Men det er veldig avhengighetsskapende uansett. Spiller du veldig godt, så får du lyst til å spille igjen. Spiller du dårlig, så må du trene mer.
– Alltid vært lite jålete
Han erkjenner at det finnes noen fordommer som anser Golf som en kaksete affære.
– Mange tror at det er en fancy sport. Men folk går i vanlig turtøy, og det trenger ikke være så dyrt. Det jeg betaler i året er nesten som å være medlem i et treningssenter, sier han.
Men sigarføringen kan variere fra klubb til klubb, forklarer Skogen.
– Her har det alltid vært lite jålete.
Han anslår i snitt å bruke banen 2–3 ganger i uka. Helst mer. I noen helger kan det bli to runder på samme dag.
For folk som får lyst til å prøve forteller han at man må ta ett teorikurs der man lærer litt om regler – men også litt om sikkerhet. For også i golf er HMS viktig.
– Ballhastigheten er jo 150–200 km i timen, og den er steinhard. Så man må tenke litt sikkerhet også, sier Skogen.
Så er det noen kutyme-regler du bør kunne, som Nettverk fant ut av tidlig i intervjuet; du skal ikke prate mens andre slår. Og ellers skal man helst stå bak dem som slår.
Får egen parkeringsplass
Skogen tipser om at det kan være en idé å se etter et brukt golfsett for å teste ut om sporten er for deg. Han tipper du kan komme fra å slite med å treffe ballen til å bli noenlunde oppegående i løpet av en sesong.
– Men det er jo litt forskjell fra folk til folk, da. Du ser ofte når folk begynner, om det er noen håp for dem. Hvis du har drevet med en ballsport er det et godt utgangspunkt, sier Skogen.
Klubbmesterne på Grenland har egen parkeringsplass. Skogen forteller at han ikke er i nærheten av å få den.
Hans «handikap», målesystemet for skills, er på 13,5. Jo lavere tall, jo bedre skills.
– Handikappet betyr at jeg skal klare denne banen på 90 slag. Men her om dagen gikk jeg på 78!
– Det kommer seg?
– Ja, trening gjør mester!
– Men på vinteren får du ikke spilt noe?
– Nei, men da rydder de golf-butikken her og setter opp simulator.
Knut Viggen