Tekst: Beate Thoresen, Norsk Folkehjelp

Seniorrådgiver i Norsk Folkehjelp. Beate Thoresen, skrev denne teksten etter å ha sett TV-bildene fra grensen mellom Honduras og Guatemala i januar. En karavane med anslagsvis 9.000 mennesker på vei mot et nytt og bedre liv ble brutalt stanset 17. januar.

Bakgrunnen for folkevandringen er blant annet to ødeleggende orkaner, som har skjedd i et land preget av vanstyre og vold.

BROSJYRE: En migrant studerer en brosjyre om Mexico på vei fra Honduras og mot nord. For mange migranter stopper ferden lenge før de når Mexico eller målet for svært mange, USA.

Radio Progreso

"Da karavanen av migranter fra Honduras nådde Guatemala søndag 17. januar ble de møtt med vold, slag og tåregass. Blant de skadde er barn, eldre og kvinner. Migrantene hadde ikke spist på to dager og har måttet forlate hjemlandet på grunn av skadene etter orkanen og flommen i november, vold og en regjering som ikke bryr seg.

De guatemalanske myndighetene begrunner undertrykkelsen ved å hevde at migrantene bryter biosikkerhetstiltakene som pandemien pålegger fordi migrantene ikke har testet seg for Covid-19. Migrantene sier på sin side sier at de etter å ha blitt rammet av orkanene ikke engang har penger å kjøpe mat, og enda mindre til å ta testen, som koster penger i Honduras. Migrantene ber Verdens helseorganisasjon om å bistå for å få en medisinsk undersøkelse.

Ved ankomst i Guatemala ba migrantene om få snakke med migrasjonsrepresentantene slik at volden opphører og deres universelle rett til å migrere blir respektert.

Rammet av orkaner

I november 2020 forverret situasjonen i Honduras seg drastisk da landet ble truffet av to orkaner og massive regnskyll, først Eta den 4. november, så Iota to uker senere. Det skjedde mens verden var opptatt av valget i USA og fikk knapt noen oppmerksomhet, men for de som har blitt rammet er det dramatisk. Befolkningen på den karibiske kysten av Mellom-Amerika opplevde jordskred, massiv flom, de vasset i vann til under armene og mange ble sittende isolert i ukesvis. Fortsatt står vannet på jordene til småbøndene og slam gjør det umulig å dyrke uten en større opprydding. Mange har gjeld på jorda, eller må betale leie, men står uten muligheter til å betale når avlingene har gått tapt og inntektene har falt bort. Norsk Folkehjelp har flere partnere i området, blant dem bondeorganisasjonen CNTC i Progreso fylke. De anslår at deres medlemmer har mistet 95% av sine avlinger inkluder frukttrær, korn, husdyr, og fisk. Nesten alle har mistet både hjem og eiendeler.

CNTC Progreso

I denne situasjonen var det folk lokalt som svarte på katastrofen. Lokalbefolkningen og deres organisasjoner reddet folk som satt på hustak med båt, de samlet inn mat og klær og delte det lille de hadde. Norsk Folkehjelps partnere forteller at regjeringen har glimret med sitt fravær og at det kom lite eller ingen hjelp utenfra.

Møtt av politi og soldater

Bildene som nå kommer fra grensen mellom Honduras og Guatemala viser store mengder folk, det antydes 9.000, som fortvilet prøver å fortsette sin ferd. De kommer i plastsandaler og dårlige sko. De blir møtt av politi og soldater som banker løs på de som prøver å ta seg gjennom raden av bevæpnet politi med skjold. Karavanen kommer midt under pandemien, der ingen land ønske folkemengder som krysser grenser. Guatemala har også inngått en avtale med USA om å være et såkalt sikkert tredjeland. De som kommer fra Honduras har ingen ønsker om å bli i Guatemala. De søker arbeid, en inntekt som kan brødfø familien og beskyttelse mot volden i hjemlandet. Det finner de ikke i Guatemala.

Vanstyre, vold og fattigdom

Det er ikke første gangen det går karavaner av migranter/flyktninger fra Honduras for situasjonen i landet har vært preget av vanstyre, vold og fattigdom lenge. Etter en kort reformperiode, kom kuppet i 2009, og Honduras opplevde store sosiale og politiske tilbakeslag. Nye lover ble vedtatt som begrenser offentlig deltakelse, hindrer åpenhet i forvaltningen av statlige ressurser og liberaliserer økonomien.

20 januar ble Joe Biden innsatt som president i USA. Han har gitt signaler om en endring i politikken. Han har ikke Trumps tro på å bygge en mur mot Mexico, men har gitt uttrykk for at det er nødvendig å gjøre noe med årsakene til at migrantene kommer og antydet mer bistand til regionen. I perioden 2017-2018 ble over 600 barn skilt fra sine foreldre som resultat av Trumps migrasjonspolitikk. Foreldrene til barna har fortsatt ikke blitt funnet og barna ikke gjenforent. Biden har sagt at det er en prioritet å løse dette. De fleste kommentatorer er enige i at Biden kommer til å ha det meste av sin oppmerksomhet rettet mot interne forhold i landet, av forståelige grunner. Resten av verden har sin oppmerksomhet rettet mot USA. Det må kanskje en karavane til for å få oppmerksomhet rundt den kritiske situasjonen i Honduras. Men kanskje er selv det ikke nok.

Mange vil bli

Vi vet at de 9000 som nå går mot USA lider en ublid skjebne og flere av dem vil ikke komme fram til grensen i nord.

Rapportene fra Norsk Folkehjelps partnere viser også mange helst vil bli. De skulle gjerne ha fått ryddet jordene og sådd igjen, fått ettergitt gjelden, bygd opp huset eller funnet en jobb i Honduras. I krisen folk står i er det mange som ser samhold og organisering som nødvendig for å komme videre – stille krav overfor myndigheter og bygge opp lokalsamfunnet.

Småbønder i en av Norsk Folkehjelps samarbeidspartnere, CNTC Progreso, er noen av de som er aller hardest rammet av orkanene. De krever nå at myndighetene bistår med nødhjelp og oppryddingstiltak etter orkanene, gjeldsslette for jord de ikke lenger kan dyrke, og jordreform som svar på krisen og marsjen mot nord.

Dette er konkrete tiltak som Norge bør presse på for i samtaler med honduranske myndigheter, men også ovenfor Bidens nye administrasjon i USA. Myndighetene i Honduras må ta ansvar og ta tak i korrupsjon, narkoøkonomiens dominans og fravær av tiltak mot pandemi og etter orkanen. Vi må også holde presset opp for at valgene i november blir rettferdige demokratiske. Nå er det på tide med en reaksjon mot honduranske myndigheter og aktiv støtte organisasjonene."

Radio Progreso