Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

Leif Martin Kirknes (foto)

leif.kirknes@lomedia.no

Andersen holdt sitt tariffpolitiske innlegg på landstariffkonferansen for IKT i Asker onsdag. Der kom han med signaler om at ny AFP kan bli ytterligere utsatt.

– Økonomi ser ut til å bli mer sentralt enn vi til nå har trodd. Pandemien har bidratt til større forskjeller blant arbeidsfolk. Noen av LOs medlemmer har båret større byrder enn andre. De har behov for et lønnsløft. Nå i oppstartfasen etter nedstengningene har vi heller ikke funnet noen stabilitet, prisstigningen ser ut til å være ute av kontroll. Oktobertallene ligger langt over det vi vanligvis forholder oss til og når mellomoppgjøret i år lå 0,1 prosent under prisstigningen blir det reallønnsnedgang for mange. Sannsynligheten for at prisstigningen i 2021 blir mye høyere enn forventet er stor. Vi kan risikere å se noen rammer for neste års lønnsoppgjør som det er lenge siden vi har sett, mener Andersen.

Han tror ikke det vil oppleves rettferdig at de som har stått mest på under pandemien i tillegg også skal få reallønnsnedgang neste år.

– Det betyr ikke at det stenger for andre krav sånn at det parkerer det neste spørsmålet, hvordan vi håndterer AFP-saken, understreker Andersen.

– Vonde erfaringer

Hovedoppgjøret i 2018 handlet om å få på plass en ny og forbedret AFP-ordning. Det ble starten på en lang prosess. I mai i år presenterte LO og NHO endelig skissen til en ny og forbedret modell som skulle omfatte langt flere arbeidstakere i privat sektor enn i dag. De var enige om det meste, men ikke finansieringen. Den forrige regjeringen var heller ikke interessert i å legge mer penger inn i ordningen, mens den nye regjeringen er kommet med helt andre signaler, uten å konkretisere dette med tall.

– Som forbund har vi hatt vonde erfaringer med hva som kan skje med dagens AFP-ordning. Vi hadde ATEA-streiken i 2013 der mange av våre medlemmer i bedriften mistet sine opparbeidede AFP-rettigheter. Og vi er veldig klar over urettferdighetene i dagens system, sier han.

Men han mener likevel det kan være lurt å være litt avventende.

– Vi har bruk for mer tid for å samle oss om noen alternativer som sikrer at det vi får med en ny AFP-ordning ikke blir en klar forringelse i forhold til den vi har nå. Vi må ha en litt mer langsiktig strategi, sier Andersen.

Han tror januar kan bli en avgjørende måned for AFP-debatten i LO-familien.

– EL og IT skal diskutere oppgjørsform på landsstyremøtet i desember, så er det LOs repskap i slutten av februar som skal avgjøre om neste års Hovedoppgjør blir et samordnet eller forbundsvist oppgjør, konstaterer forbundslederen.

Forstår utålmodigheten

Lena Reitan, som er ny nestleder i Handel og Kontor, gjestet også EL og ITs tariffkonferanse for dem som jobber innen IKT. Hun representerer et forbund som mener AFP-saken må inn i hovedoppgjøret. I Asker sa hun at det var viktig å få dette på plass nå, så kunne ordningene videreutvikles senere.

– Jeg forstår Lenas utålmodighet og ønsker i likhet med henne at vi skal få til en god løsning på AFP-spørsmålet. Jeg mener intensjonene for AFP i oppgjøret i 2018 var meget bra. Det er viktig å få den på plass, men utredningen i etterkant viste ganske raskt at forutsetningene ikke går i hop. Da må det mer penger inn i ordningen. Så er det bare to måter å få mer penger inn i ordningen, enten at arbeidsgiverne eller myndighetene bidrar med mer, sier Andersen.

Forbundslederen har forventninger til den nye Ap/Sp-regjeringen.

– De har sagt at de vil se på myndighetenes bidrag inn i ordningen. Når jeg er skeptisk til dette, er det med bakgrunn i økonomien, som jeg tror står veldig sterkt blant medlemmene. Jeg er enig med Lena at det er viktig å få på plass AFP i denne regjeringsperioden. En av løsningene kan være å avtale igangsetting av et arbeid fram mot et eventuelt mellomoppgjør, foreslår Andersen.

Bred tariffdebatt

I debatten etter Andersens innlegg hadde flere av de tillitsvalgte som var oppe på talerstolen forståelse for Andersens «vente og se»-holdning til AFP-spørsmålet.

Debatten dreide også inn på sentrale tema for bransjen som minstelønn, lavlønnstillegg, overvåkning, kompetanse og etter- og videreutdanning, som over mange år har vært og fortsatt er sentrale problemstillinger for klubbene og fagforeningene i bransjene.