Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

VRS er en utleiebedrift som er kommet i fokus den siste måneden etter at de gikk til oppsigelse av 34 ansatte med virkning fra 1. februar.

Nettverk/FriFagbevegelse omtalte dette i forbindelse med en sak der LO-koordinerende Nils Gunnar Knutsen uttrykte bekymring for at LO-medlemmer nå risikerte å miste jobben sin med bakgrunn i endringene i permitteringsreglene fra nyttår.

Her dreide det seg i hovedsak om innleide svenske elektrikere i jobb for store norske selskap offshore.

Godt kjent

Men VRS er et selskap som er godt kjent også fra tidligere, ifølge organisasjonssekretær i Elektromontørenes forening i Oslo, Steinar Burås.

– Dette er en bedrift som ikke forholder seg til lover og avtaler i arbeidslivet. Det er opprinnelig en Tønsberg-bedrift, som opprettet en postadresse på Lysaker for to og et halvt til tre år siden. Hensikten var helt klart å unngå å måtte betale reiseutgifter for ansatte som hadde arbeidssted i Oslo-området, hevder Burås.

Foreningen mener bedriften bryter både tariffavtalen og Hovedavtalen, unnlater å betale reise til og fra hjemstedet i henhold til Offshoreavtalen og behandler tillitsvalgte med lite respekt.

– De trakasserer tillitsvalgte og kontakter de enkelte ansatte for å få til ordninger som er dårligere enn det som står i bestemmelsene, sier Burås.

Nedslående

Postboksen på Lysaker betød at EL & IT-medlemmene i VRS ble tilhørende fagforeningen i Oslo.

Steinar Burås, som har hatt kontakt med ledelsen i bedriften og medlemmene der i hele perioden siden, sier foreninga har brukt to år på å skolere tillitsvalgte i bedriften. Men med nedslående resultat.

– Ledelsen i bedriften bryr seg ikke og holdningen deres er at tillitsvalgte er noe dritt. Jeg har deltatt i to møter med bedriften. De lover gull og grønne skoger den ene dagen, men går bort fra alt dagen etter. Nå toppet det seg i forbindelse med disse oppsigelsene. Det er ikke gjennomført reelle drøftelser og informasjon til tillitsvalgte ble gitt kun 14 dager før dette skulle iverksettes, forteller Steinar Burås.

For to uker siden hadde de tillitsvalgte fått nok, og trakk seg fra vervene sine.

– Dermed følte vi at vi måtte gjøre noe ekstra. Denne bussturen og punktmarkeringen er et uttrykk for at vi nå synes at nok er nok. Dette aksepterer vi rett og slett ikke lenger, sier Burås.

Ingen hjemme

Demonstrasjoner med plakater og fagforeningsfaner er et relativt sjeldent syn i Tønsberg sentrum, men det lille toget av medlemmer med plakater og faner toget i samlet tropp opp til Stoltenberggaten der man hadde opplysninger om at bedriften holdt til. Der hadde også en håndfull EL & IT-medlemmer fra Vestfold og Telemark møtt opp. Med medlemsblad, lokalavis og NRK Østafjells på slep tok Burås og kollega Jan Ole Evensen seg inn i bygget for å overbringe budskapet. Det skulle vise seg å være vanskeligere enn først tenkt. I 2. etasje der man hadde opplysninger om at bedriften holdt til, var det ingenting. I første etasje var det en rekke dører, men uten skilt. Heller ikke gjentatt ringing på ringeklokker ga kontakt. En telefon til daglig leder, Jack Lislebø, avslørte imidlertid at samtlige ansatte i administrasjonen var på kurs og han selv på reise, akkurat denne dagen. Lislebø fikk beskjed om at brev var på vei via epost, og han lovte å besvare dette så fort som mulig.

Helt mislykket?

I bussen tilbake til Oslo fikk medlemmene i foreningen telefon fra tidligere klubbleder i VRS som uttrykte sin uforbeholdne støtte til aksjonen. Og selv om det ikke ble noe møte eller konfrontasjon med VRS-ledelsen, er Steinar Burås godt fornøyd.

– Det er alt for sjelden vi tyr til slike virkemidler. Det er mange år siden siste gang. Noen ganger er det bare helt nødvendig å grave litt ekstra dypt i lommeboka og gjennomføre slike aksjoner. Alt for ofte står vi på sidelinja uten å gjøre noe, mener han.