Leif Martin Kirknes

leif@lomedia.no

55 prosent av NHO-bedriftene svarer i en undersøkelse at det brukes «kunstig intelligens» (KI) i deres virksomhet i dag.

Antallet er mer enn doblet siden forrige korsvei for en tilsvarende undersøkelse, i 2023 – selv om man skal ha i mente at spørsmålsformuleringen også har endret seg siden da*.

Den ferske NHO-rapporten laget av Samfunnsøkonomisk Analyse tyder på at usikkerheten har avtatt.

– Samfunnsøkonomisk analyse har funnet ut at bruken har mer enn doblet seg de siste to årene, og at skepsisen blant ansatte klart går ned i samme tidsrom og ikke lenger er en barriere, oppsummerer viseadministrerende NHO-direktør Anniken Hauglie.

– Kjempeviktig

En bransje som har fått øynene opp for hva KI kan bety, er elektrobransjen, ifølge NHO Elektro-sjef Ove Guttormsen.

– Jeg tror KI er kjempeviktig for bransjen vår. Jeg tror det kan hjelpe oss å bli mye mer effektive, sier han.

I første omgang viser han til en effektiviseringsgevinst ved behandling av dokumentasjon. Mange tenker kanskje først og fremst på et bygg når de ser et bygg, men Guttormsen poengterer at mengden dokumentasjon som ligger bak kan være ekstrem.

Men også innen design og prosjektering kan KI bidra.

– Dokumentasjon er det som ligger nærmest, for der har du modellene du kan spørre. Men når vi kommer videre så kan du bruke det til planlegging av arbeid og design av elektrisk anlegg. Jeg tror vi bare har sett starten på dette, sier han, og legger til at du fremdeles må ha el-kunnskapen i bunnen.

Noen løper i front

Tilbake til undersøkelsen forklarer prosjektleder Hanne Jordell at forrige rapport, altså den som var basert på undersøkelser i 2023, bar preg av usikkerhet. Da var ChatGPT i startfasen og med begrensninger.

Siden den tid har verktøyene blitt kraftigere og det har blitt flere enn bare ChatGPT som tilbyr tjenester.

– I starten visste ikke bredden av næringslivet helt hvordan de skulle håndtere mulighetene som oppsto. Men det kom et kjempeløft i 2024-2025, oppsummerer hun.

I dag brukes KI særlig til forbedring av drift, men det er også noen innovative selskaper der ute som er nyskapende og lager sine egne verktøy.

19 prosent i undersøkelsen omtales som frontløpere, altså selskaper som ligger fremst i KI-reisen.

52 prosent av bedriftene er «utforskere», mens 17 prosent er «viderekomne».

Særlig bedrifter innen IKT og finans, samt selskaper som leverer forretningstjenester, ligger i forkant.

Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO.

Leif Martin Kirknes

Kan ikke hvile

NHO-visedirektør Hauglie mener det er oppløftende at det har skjedde en utvikling fra forrige undersøkelse.

Men en bekymring som faller henne tungt for hjertet, er det faktum at Norge fortsatt ligger bak nabolandene våre.

– Vi er på rett vei, men langt unna å kunne hvile på våre laurbær, fastslår hun.

Ifølge rapporten er noe av de største barrierene manglende innsikt i hvordan KI kan løse virksomhetens problemer, usikkerhet om gevinster forbundet ved KI og manglende kompetanse til å forstå, teste eller bruke KI.

Det er også en del andre usikkerhetsmomenter på lista, blant annet rundt risiko, regler og etikk.

Hauglie mener det er viktig for Norge å få større trøkk på KI-satsingen.

– Der er veien til økt produktivitet, verdiskapning og velferd. Og det er veien til sterkere konkurransekraft, veien til vekst, sier hun.

Eldrebølgen

Rapporten går også inn på hvordan KI kan komme til å påvirke arbeidslivet.

Der viser den blant annet til mismatchen mellom behovet for og tilgangen til arbeidskraft sett i lys av eldrebølgen som kommer.

Samfunnsøkonomisk analyse vurderer det dit hen at KI kan effektivisere og automatisere godt nok til at det blir frigjort arbeidskraft nok og vel så det.

– Den frigjorte arbeidskapasiteten kan utnyttes på flere måter. Noen kan være interessert i å bruke det som fritid. Andre kan være bekymret for arbeidsledighet, sier Jørgen Ingerød fra Samfunnsøkonomisk Analyse.

Han understreker at kan oppstå nye arbeidsoppgaver som mennesker kan utføre. Det er det som har skjedd hittil i lignende teknologiskifter.

Integrert

De aller fleste bruker eller tester abonnements-baserte chat-verktøy eller gratis chat-verktøy, ifølge undersøkelsen. En liten gruppe på noen få prosent tester hjemmelagde KI-verktøy. En enda mindre prosentandel bruker i stor grad hjemmelagde KI-verktøy.

I rundt halvparten av bedriftene er det tilrettelagt for KI-bruk, uten at det er en kritisk del av virksomheten. Men bare 14 prosent av bedriftene har KI integrert i flere av sine kjerneprosesser.

60 prosent sier at de har økt produktiviteten sin grunnet KI, samtidig som under 20 prosent har fått økte inntekter av det. Rundt 15 prosent har fått økte kostnader. Men en litt større gruppe enn dette rapporterer om reduserte kostnader.

Hvor stor gevinst de ulike selskapene rapporterer, avhenger av hvor omfattende KI-bruk de har, oppsummerer Jordell. Det er de såkalte forløperne som øker produktivitet og inntekter samtidig som de reduserer kostnader – og for noen også reduserer bemanning på grunn av KI.

«Gevinster oppstår primært når KI er integrert i arbeidsprosessene,» står det i rapportens oppsummering.

Som mail

NHO-sjef Guttormsen ønsker seg nå at KI blir en del av grunnutdanningen innen elektrofag så det blir like naturlig som Word og e-post.

– Hvem skal være «front runners» i det her, er det IT-avdelingen i bedriftene, NHO Elektro eller den enkelte montør?

– Hvis dette er noe alle unge mennesker ser på som en del av livet sitt, ja, så kommer det automatisk. Så jeg tror ikke vi skal peke på noen. Jeg har veldig troen på at det er den enkeltes interesse og aksept som er driveren.

– Hvordan kan vi løfte eventuelle digitale analfabeter? Eller er det sånn at dette løser seg selv etter hvert som folk går ut av yrket og nye kommer til?

– Jeg tror dette er litt som om vi tenker noen år tilbake. Da var det noen som omfavnet mail direkte, og noen som var litt treige med å komme i gang. Og sånn tror jeg det er nå også, sier NHO-sjefen, og legger til:

– Jeg er veldig tilhenger av å se på de positive sidene. Føles det som en hjelp, så tar folk det i bruk. Å banke det gjennom fordi det er mote har jeg ikke noe tro på.

Må ettergå materien

En bedrift som lager sine egne løsninger, er kraftselskapet Hafslund. Først og fremst bruker de etablerte løsninger som Copilot og ChatGPT. Men det er noe selvlaget i miksen også, forteller Vegard Vinje.

De har laget systemer som kommer med prognoser om alt fra kraftmarked til framtidig status på vannmagasiner.

Vinje er veldig klar på at de ikke blindt tar alt KI forteller dem for god fisk. Energibransjen har mange reguleringer, og må selv kunne forstå, forklare og sannsynliggjøre sine analyser.

– Å bare bruke resultatet fra en «blackbox» som KI, er ikke noe vi kan gjøre. Vi må alltid ha mennesker som verifiserer og forstår hva en modell sier til oss, sier han, og legger til at de tidligere har avverget feil med potensielt store konsekvenser i KI-baserte forslag.

I tillegg jobbes det blant annet med å få digitalisert og systematisert alle salgs dokumenter fra kraftverk og konsesjoner helt fra 1900-tallet og fram til 1990. Det kommer til å ta tid, fastslår Vinje, antakelig mange år. Men blir verdt det til slutt.

– Det virkelige gevinsten kommer når du har alle de strukturene på plass, sier han.

 Vegard Vinje, Hafslund

Leif Martin Kirknes

* Spørsmålet har endret seg fra «Bruker virksomheten KI» til «Brukes KI i virksomheten i dag».