Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

En kan vel si at timingen ikke var helt optimal. Streikeleder Sigrid Wirgenes i Globalconnect var i Karasjok, altså rimelig langt unna kontorene på Fornebu, da hun 17. juni i år fikk vite at mekling ikke hadde ført fram og at klubben nå var i streik.

Klubben hadde heller aldri vært i streik før, og måtte plutselig bli streike-eksperter på null-komma-svisj. Heller ikke bedriftens organiserte i Norsk Jernbaneforbund hadde vært borti dette før.

– Det ble «Globalconnect-klubben gjør ting de ikke kan», rett og slett, sier Wirgenes.

Attpåtil gjaldt fortsatt korona-restriksjoner, og mange var på hjemmekontor. Samtidig var det like før sommerferien. På mange måter ekstremt klønete forutsetninger for å maksimere oppmerksomhet rundt en streik.

– Vi bestemte oss for å ha aktiviteter. Selv om det ikke var så mange på kontoret ønsket vi å vise at vi var der. Så vi sto der to ganger i uken, snakket med folk, delte ut brosjyrer. Og spilte «Kubb» utenfor lunsjen. Det var jo medlemmer og kollegaer vi ikke hadde sett på halvannet år, så det ble riktig så sosialt, sier Wirgenes.

MARKERING: Streikevakter møttes 24. juni utenfor kontoret. De fikk hjelp fra Morten Svendsen i distrikt Oslo/Akershus (t.h). EL og IT-leder Jan Olav Andersen og Tietoevry-tillitsvalgt John Christian Hanssen kom også på besøk, og flere forbipasserende yrkessjåfører vinket, blinket med lysene og viste 👍-tegn.

Leif Martin Kirknes (arkivfoto)

Krasjkurs

Globalconnect har hatt klubb i flere år, men ikke vært i ordentlig arbeidsgiver-konflikt før nå. Men de fikk god hjelp fra første stund, framhever Wirgenes. Fra distrikt Oslo og Akershus, ved Morten Svendsen, og fra Vidar Hennum ved forbundskontoret. Krasjkurs i streik og kontorlokaler til rådighet.

I tillegg var det mange andre klubber, forbund og foreninger som løftet «spiriten» og gjorde streikedagen mer takknemlig. De kom med støttende uttalelser, noen møtte opp og hilste på, enkelte tok sågar med iskrem og det ble arrangert fanemarkeringer.

De streikende gikk også ut av komfortsonen for å vise seg fram i litt mer befolkede strøk sentralt i Oslo, der de delte ute løpesedler. Der også var de aller fleste de var i prat med positive og støttende.

Streiken varte i to seige måneder før det ble til enighet etter en mekling 16. august.

– På andre måneden begynte det å bli slitsomt, jeg skal være ærlig på det. Men vi fikk til å øke streikestøtten noe, og det hjalp på, sier Wirgenes.

BERGEN: Også i andre byer viste fagforeninger sin støtte til Globalconnect, her Bergen 28. juni. Samme dag var det også en tilsvarende markering i Oslo og en hilsen ble sendt fra Tromsø.

Arthur Sjursen, EL og IT (arkivfoto)

Streikeledelse

I løpet av de to månedene lærte Wirgenes mye. Hun var ikke helt forberedt på hvor omfattende det er å være streikeleder for en relativt liten klubb.

Da blir man en altmulig-person, forklarer hun. Blant annet må man søke kommunen om tillatelse til å stå på fortauene, man må kanskje vaske streikevester, i tillegg til en hel del øvrig organisering.

– Jeg følte meg litt som fotballmamma når jeg vasket streikevester. Det var i korona-tid, så det var greit å passe på at de var rene. Så jeg vasket de og hang dem opp på tørkestativet, og det lyste opp! Masse gule vester, minnes Wirgenes.

En streikeleder blir nesten som en arbeidsgiver for de streikende, påpeker hun. Det skal føres timelister, betales ut streikebidrag, og en må sørge for at folk får ferien de er satt opp på. I tillegg er det veldig mange spørsmål som må besvares, om bekymringer og annet.

– Folk er forskjellige, har forskjellige behov og er bekymret for forskjellige ting. Medlemmer har blant annet vært bekymret for økonomi og bekymret for at arbeidsgiveren «skal ta» oss, påpeker Wirgenes.

STERKERE KLUBB: Sigrid Wirgenes forteller at Globalconnect-klubben har blitt mer samlet etter streiken.

Leif Martin Kirknes

Sterkere klubb

Utfallet av streiken er seier på et av kravene og delseier på det andre. Ønsket var å komme opp på rammen i lokale forhandlinger, og at det tillegget skulle gis som lik prosentandel til alle EL og IT-medlemmene.

De har fått rammen de ønsket. De fikk ikke gjennomslag for prosentvis lik fordeling, men ser det som en delseier at de får lov å være til stede når tilleggene skal fordeles, slik at de kan sikre at fordelingen ikke baseres på løse tilfeldigheter.

Men streiken har også ført med seg en annen positiv bivirkning, i form av en styrket klubb og bedre samhold.

– Streik er hurtigopplæring i organisasjonsutvikling og meningsutveksling. Medlemmene engasjerte seg og snudde fort hodene fra at saken kun handlet om penger og over til det mer prinsipielle der vi ikke ønsker at ledelsen skal fordele lønn etter eget forgodtbefinnende, sier hun.

SOL: Om ikke annet var streikeværet 24. juni upåklakelig. Her er EL og IT-leder Jan OIav Andersen og Nettverk-redaktør Knut Viggen på besøk.

Leif Martin Kirknes (arkivfoto)

Imponerte IT-fagforeningsfeller

Fra å være en klubb med ganske lavt aktivitetsnivå har de fått nye medlemmer og flere engasjerte medlemmer, ifølge streikelederen.

– Engasjerte mennesker som vi også har blitt veldig mye bedre kjent med. En streik er hardt arbeid, men organisasjonsmessig kan streik også være med på å bygge opp klubb, sier Wirgenes, som legger til at kontakten med ledelsen nå i ettertid heller ikke er preget av murring til tross for streiken.

Esben Smistad er leder av IKT-bransjens Fagforening og mektig imponert over hva Globalconnect-klubben klarte å stelle i stand.

– Jeg må takke for jobben dere har gjort. Aktivisere medlemmene på en så fin måte. Ta en kamp i en bransje som ikke har rykte på seg for å være så veldig kampvillig, oppsummerer han.

IMPONERT: Også LO-rådgiver Jonas Bals, som nylig har skrevet bok om streikens historie, er imponert. – Det er utrolig bra å høre hva dere har oppnådd i Globalconnect, sier Jonas Bals. Sigrid Wirgenes kjøpte en bok, så har hun hele historien.

Leif Martin Kirknes