Knut Viggen (tekst)

knut.viggen@lomedia.no

Leif Martin Kirknes (foto)

leif.kirknes@lomedia.no

– Det er jo litt rart å skulle gå inn i en jobb på forbundskontoret, etter at jeg i så mange år har ment at det å være forbundssekretær burde være et verv – noe man skal velges til og ikke ansettes til - men her er jeg, sier Hanne Lise Fahsing (49).

Mange kjenner Hanne Lise fra før og ikke bare da fra Nettverks spalter. De har møtt henne på møter og konferanser, på stands og demonstrasjoner. Og ikke minst som veileder på kurs. Og i politikken.  

Nå er hun blitt ukependler fra hjembyen Namsos, der hun også startet sin karriere som ansatt i Opplysningen 1881 som noen og tyveåring. Hun ble vervet inn i klubben og fikk allerede på det første årsmøtet sitt første verv.

Siden har Hanne Lise vært både styremedlem, kasserer og nestleder, og andre ulike verv, både i fagforening og i distrikt. LO-leder i Namsos i nærmere 10 år. Og politisk aktiv i mange år, først i Arbeiderpartiet, senere i partiet Rødt.

Politisk aktiv ble hun i forbindelse med kampen for Opplysningen 1881. Hun meldte seg inn i Ap for å slåss mot privatisering av offentlige virksomheter.

Så viste det seg – ifølge henne – at Ap var «verst i klassen» på dette området. Spikeren i kista ble innføringen av EUs tjenestedirektiv.

Nesten på Tinget

I 2021 kom hun nesten inn på Stortinget, som førstekandidat for Rødt i Nord-Trøndelag. I et halvt døgn var hun inne på utjevningsmandat, før fintellingen viste at det likevel ikke gikk hennes vei. Mandatet i Nord-Trøndelag tok Venstre, mens Rødt fikk et i Nordland.

– Nei, det var jo skuffende, men jeg gikk ikke ned i kjelleren for det. Jeg har vært med i dette gamet så lenge med kamp om verv og posisjoner. Men jeg må innrømme at jeg synes det var noe dritt, sier Hanne Lise Fahsing i dag.

Skal gjøre folk sterkere

Hanne Lise Fahsing skal drive med tillitsvalgtopplæring og trinnskoleringsprosjektet skal også ferdigstilles. Det blir mye nytt å sette seg inn i og mange nye utfordringer.

– Vi ønsker jo at de tillitsvalgte skal ha kunnskap i ryggmargen for å tjene medlemmene best mulig. Lage gode medlemsmøter. Og at de forstår hvorfor det er viktig med fellesskap og solidaritet på tvers. Det forsvinner litt i det daglige, mener Hanne Lise.

Hun sier forbundet har mange utfordringer og at disse ikke er løst over natta.

– Man blir ikke sterkere enn det svakeste ledd, det er også forbundets oppgave å gjøre folk sterkere, sier hun.

Likestilling, HMS, psykisk helse, det mangler ikke på oppgaver. Og så arbeidstid, noe som har opptatt Hanne Lise Fahsing særlig som tillitsvalgt på en arbeidsplass med døgnkontinuerlig turnus.

Fort gjort å lytte til sjefen

EL og IT Forbundet er et ungt forbund, knapt 25 år. Det er også et ungt forbund når du ser på medlemmene. Snittalderen er lav, det er stor gjennomstrømming av ansatte og det gjelder også tillitsvalgte. De skiftes fort ut.

– Det er dessverre alt for mange nye tillitsvalgte som mangler skolering. De har kanskje ikke utviklet ryggmargs­refleksen for å forstå når noe er galt. Jeg skal være forsiktig med å kalle folk naive, men det er fort gjort å ta det sjefen eller et kobbel med advokater/økonomer, altså eksperter sier, for god fisk. Jeg har vært der sjøl, sier Hanne Lise Fahsing.

– Jeg forsøker å få folk til å lese mellom linjene og å forstå hva som ikke blir sagt. Kritisk tenking er særdeles viktig, og det er en egenskap som utvikles over tid.

Hvorfor det, bestemor?

Privat er hun samboer med Bjørn Helmersen, også han med fartstid som lokalpolitiker og tillitsvalgt. De bor i Namsos og skal fortsette med det. Sammen har de fire unger – to hver. Alle bor i Namsos. Bestemor er hun også blitt, til fire år gamle Thorbjørn i Verdal. Han er full av spørsmål: «Hvorfor det, bestemor?», er et standardspørsmål.

I januar fyller hun 50.

Drømmen er dykkertur til Zanzibar. Det blir det ikke noe av i 2024, men kanskje en gang senere?

Liten, men god avdeling

Hun gleder seg til å jobbe med kolleger i utviklingsavdelingen. Hun skal avløse Hjørdis Henriksen, som blir med på ferden fram til hun går av med pensjon ved nyttår. Lederen av avdelingen, Monica Derbakk, gleder hun seg også veldig til å jobbe med.

– Vi er jo en liten avdeling, sammenlignet med forhandlingsavdelingen, men Monica har gjort en formidabel jobb. Jeg synes hun har fått utretta mye på kort tid. Og hun har vært til stor hjelp for meg, sier Hanne Lise Fahsing.

Hun møter mange tillitsvalgte som har vært på kurs og som hun har hatt kontakt med i ettertid.

– Arbeidet vi gjør er viktig. Tilfredsstillelsen du får når du får være med og lage avtaler på arbeidsplassen til folk som gjør at de får det bedre, at de opplever færre kontrolltiltak. Da er det «yes», utbryter hun.

– Når folk der ute får problemer må vi finne løsningene. Målet mitt er gi folk verktøy de kan bruke i hverdagen sin.

Selv karakteriserer hun seg som en ukuelig optimist. 

– Jeg har en liten Pippi inne i meg, en som sier at «dette er umulig, så da får jeg det sikkert til». Så får man noen trøkker i trynet underveis. Jeg har noen ganger blitt kalt dronninga av omkamper. Men av og til viser det seg at jeg har hatt rett, sier Hanne Lise Fahsing.

Nå får hun en litt annen posisjon, hun skal forsvare forbundets politikk og vedtakene som ble gjort på siste landsmøte. Også dem hun stemte imot.

– Men jeg storgleder meg.