Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

– Kriser, krigen i Ukraina og den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden, gjør at vi også må forberede oss på sabotasje mot kritisk infrastruktur, sier digitaliseringsminister Karianne Tung.

Regjeringen vil oppgradere Norges digitale grunnmur, og foreslår 421 millioner kroner i neste års budsjett for å sikre infrastrukturen.

– Når krisen inntreffer, trenger vi tilgang til mobil- og bredbåndsnett for å kunne ringe nødnummer og kontakte våre nærmeste. Alle skal være trygge i Norge, sier Tung.

– Denne satsingen reduserer sårbarheten og korter ned nedetid ved hendelser, slik at blant annet helsetjenester, nødetater, energiforsyning og banktjenester kan fungere når det gjelder.

September-plan

Samtidig som regjeringen øker satsingen på sikkerhet, foreslås det en reduksjon i de statlige midlene til bredbåndsutbygging som forvaltes av fylkeskommunene – fra 415 millioner kroner i 2025 til 34 millioner kroner i 2026.

99,1 prosent av husstandene hadde tilbud om bredbånd med 100 megabit per sekund ved utgangen av 2024. Samtidig har over 99 prosent av husstandene 5G-basisdekning og over 96 prosent har tilbud om gigabitbredbånd.

Tung og hennes kollegaer ønsker å satse på å sikre disse kommunikasjonskanalene.

I september lanserte regjeringen den nye nasjonale sikkerhetsplanen for digital infrastruktur – en langsiktig plan for å sikre at mobil- og bredbåndsnettene er godt rustet ved krise og krig.

Forsterket

Dobbelt så mange kommuner skal få forsterket ekom fram mot 2030, fra 100 og opp til 200.

Det innebærer at mobildekningen til alle de tre mobilnettene blir styrket med opptil tre døgns reservestrøm og flere digitale føringsveier i ett området i kommunen, typisk kommunesenteret

100 nye områder får 12–24 timers reservestrøm, og 300 basestasjoner skal få 8–24 timers reservestrøm.

Regjeringen vil utrede løsninger for direktekommunikasjon mellom mobil og satellitt i Norge. Det kan gi et stort løft for å øke dekningen og tilgjengeligheten utover 4G/5G.

De vil også blant annet se på hvordan vi kan styrke nasjonal kontroll over kritiske funksjoner, som tidsstyring (nøyaktig tid) og posisjonering.

1,6 milliarder til tiltak

Totalt foreslår regjeringa 1,6 milliarder kroner til nye digitaliseringstiltak i 2026, skriver de i en pressemelding. Deriblant 100 millioner kroner til prosjekt med nytt nødnett, som er det blålysetatene bruker for å kommunisere.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har fått et nytt ansvar som nasjonal koordinator etter forordningen om digitale tjenester (Digital Services Act – DSA), som er foreslått gjennomført i utkast til lov om digitale tjenester.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Nkom med 7,5 millioner kroner til dette arbeidet.

De foreslår også en bevilgning på 184,9 millioner kroner til norsk deltakelse i EUs program for sikker global satellittkommunikasjon Secure Connectivity.

KI

Regjeringen foreslår å bevilge 20 millioner kroner til lovpålagte myndighetsoppgaver knyttet til forslag til ny KI-lov. Loven gjennomfører EUs forordning om kunstig intelligens (KI-forordningen) i norsk rett.

De vil også bevilge 10 millioner kroner til KI Norge, som er en egen enhet i Digitaliseringsdirektoratet.  

KI Norge skal være den nasjonale arenaen for ansvarlig innovasjon, utvikling og bruk av KI i både offentlig og privat sektor.

Regjeringen foreslår å bevilge 45 millioner kroner til en vederlagsordning for at Nasjonalbiblioteket skal kunne bruke aviser i trening av norske og samiske språkmodeller.

Det er foreslått en million kroner til arbeidet med samisk KI.

Regjeringen foreslår også en ny satsing på næringsrettet kvanteteknologi med 150 millioner kroner årlig i fem år, og at 380 millioner kroner over to år går til første fase i arbeidet med etablering av en nasjonal infrastruktur for tungregning.