LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@lomedia.no

Kidsa, ass. I dag tok de meg. De klarte å vekke litt av hvert av følelser i en ellers sindig, avbalansert og kanskje også lettere avstumpet skikkelse, som for så vidt heier på klimaet og fremtiden og sånt, men likevel ikke er typen til å engasjere seg som en del av det offentlige ordskiftet. Et ordskifte for øvrig preget av mye drittslenging og lite konstruktiv prat.

ph

I dag har de unge streiket for klimaet rundt om i landet, og «grytebarna» fra Oslo og mange unge fra omliggende skoler i Akershus stilte seg opp foran Stortinget for å ytre sin bekymring for sin egen fremtid i en verden som er på vei til å gå dukken, et problem folk på min alder og i alle fall folk eldre enn meg kommer til å slippe forholde oss til fordi vi begynner å bli gamle og derfor etter hvert blir glemske og surrete og til slutt ender opp med å bli lagt i jorda.

Mens de som i dag sto foran Stortinget og andre steder i landet, det er de som arver problemene som har tårnet seg opp. Deres barn - og barnebarn igjen - er i hvert fall i trøbbel om utviklingen fortsetter fordi vi som er voksne ikke evner å ta ansvar som gagner fremtiden, også fremtiden som ikke blir vår.

Det er en reell risiko for at de postapokalyptiske filmer med vanntørste folk i slitte klær som vandrer evig langs øde motorveier mens de dytter på en handlevogn av skrot, slår til. Eller kanskje får vi en fremtid tilsvarende den Kevin Costner opplever i klassikeren Waterworld.

ph

Komplisert

Rett skal være rett. Dette er komplisert, på et globalt så vel som lokalt nivå. Selv er jeg født og oppvokst i Oslo sentrum og godt vant til å bruke buss og sykkel. Men jeg har vært i mange andre deler av landet og skjønner meget godt at ikke alle kan bruke buss og sykkel for å komme seg rundt. Busstilbudet er altfor dårlig altfor mange steder, for ikke å si ikke-eksisterende. Og det blir ofte altfor langt å sykle. Langs allerede livsfarlige fylkesveier.

Og så må jeg vel legge til at jeg også synder. Det er lett å ty til bil om jeg skal langt og fly om jeg skal veldig langt. Så også meg har kidsa god grunn til å være sinte på.

Samtidig tror jeg mange av de som bor i hovedstaden krisemaksimerer når de forteller om hvor vanskelig det er å få hverdagen til å gå opp uten bil. Hvis du vil at barnas barnebarn skal ha en fremtid, så klarer du, som er bosatt i Oslo og omegn, med all kollektivtrafikken som går på kryss og tvers her, å stå opp litt før eller gjøre noen andre grep som gjør at barna kommer i barnehage og du kommer på jobb. Det er ikke umulig.

Saken fortsetter under bildet.

MANGE: Tusenvis møtte opp foran Stortinget.

Leif Martin Kirknes

Jeg pleier for eksempel å klø meg litt i hodet når jeg ser folk kjøre bil til Sognsvann FOR Å JOGGE. Og dem er det mange av. Hvis du derimot var en ekte viking-friskus kunne du fint klart å jogge til Sognsvann i stedet. Eller jogge der du bor.

Så føles det også som om debatten om bil-politikk i Oslo tilstøyes av rasende folk som slett ikke kjører bil i Oslo.

Jeg skulle ønske debatten var renere og mer konstruktiv, og i redelighetens navn skilte mellom lokal, regional og global argumentasjon.

Og gjerne at vi voksne ikke drev og kalte hverandre for ukvemsord i kampens hete. Skjerpings, dustemikkel.

ph

Ikke lett

Det finnes jo elbiler, men både mangelfullt ladenett på landsnivå og for så vidt ladeangst skaper trøbbel. Så må man lage strømmen, og det gjør vi bra her til lands. Men for å lage mer, må det gjøres naturinngrep. Det er heller ikke helt topp. Vi får i alle fall håpe den nærmeste fremtid bringer mer energieffektive hus så vi slipper å kaste bort strøm på oppvarming i dette kjølige landet.

Og så har vi olja, da. Som i realiteten er arbeidsplassen til mange mennesker. Og som Norge via stadig flere elektrifiserte plattformer lager på mer miljøvennlig vis sammenlignet med andre land. Men som i andre enden avgir like mye forurensning om det er bensin fra USA som om det er bensin foredlet via vannkraft. Samtidig som det uansett vil finnes land som bruker store mengder bensin og som derfor må kjøpe dette, så da er det jo i alle fall et plaster på såret om det er miljøvennlig produsert bensin, hvor enn forvirrende det begrepet høres ut.

Dette er også et spørsmål om pengeinntekter, samtidig som spørsmålet på andre siden er «hva skal du med penger når du ligger i grava?»

Så. «It’s complicated.» Men det mer definitivt opp til oss voksne å løse det. Vi som har stemmerett og som allerede har gått på skolen og blitt kloke og smarte. Vi må løse det. Enten det blir med eller uten olje, vindmøller og elbiler. Vi må bare fikse det.

ph

Ozonlaget

Nærværet av tusenvis av ropende, skrikende og tidvis hoppende kids foran Stortinget, gjorde meg først litt rørt, dernest fikk det meg til å føle meg litt upopulær som en voksen og med det en del av problemet. Jeg fikk dårlig samvittighet og skyldfølelse for eget mangelfullt engasjement av samme kaliber – og ble samtidig skikkelig glad, full av energi og med troa på fremtidige generasjoner nettopp på grunn av engasjementet fra de tusenvis av streikede og der stadig flere strømmet til. Man skulle nesten tro det var bakevjen til 17. mai-toget som fortløpende var på ferd opp Karl Johansgate.

Saken fortsetter under bildet.

YTRING: Plakater, dertil skrevet med godt språk, både de på norsk og de på engelsk.

Leif Martin Kirknes

Jeg tenkte tilbake til da jeg var på samme alder, på 90-tallet. Da skreik vi også ut om miljøproblemer, men vi skreik nok ikke like høyt og like imponerende. Den tiden var det ozonlaget som var den store snakkisen. Vi måtte alle kutte ned på bruken av spray, ble det sagt. Og så hadde vi en miljøorganisasjon kalt Blekkulf, der lærte å oppfordre til å ikke bruke klorbleket toalettpapir og ikke stå på tomgang med bilen.

Men jeg kan ikke erindre at vi sentrums-kidsa i Oslo stod utenfor Stortinget på denne måten, i denne mengden og med et like ektefølt engasjement. Vi tente lys utenfor slottet da Kong Olav døde i 91. Og så demonstrerte vi mot noe greier utenfor regjeringskvartalet noen år senere, der vi sa «Hernes må fjernes!» Det var vel sikkert noe med Reform ’94, men jeg var uansett mer med som en kulisse på den tiden.

ph

Elvestuen «choka»!

Derfor var det et flott syn å se så mange unge som har tatt et bevisst valg om å gå ut i streik og markere til støtte for klimaet utenfor Stortinget og rundt om i landet. De yngste må ha vært 4-5-6 år og i følge med foreldre, disse i likhet med svært mange andre med sin helt egen unike plakat. Det var også mulig å se en og annen lærer med plakater som støtte ungdommen.

Elevrådslederen i Oslo prøvde seg på å få dette til å bli et ekstraordinært elevrådsmøte for å sikre de oppmøtte gyldig fravær – vi får håpe det virket – og så kom klimaminister Ola Elvestuen opp på scenen for å motta et skriv med noen krav. Det var fascinerende å se den begavede politikeren «choke» som Eminem i filmen «The Eight Mile» da de unge åpenbart ønsket handling foran ord – et budskap som for øvrig også var å lese på noen plakater.

Saken fortsetter under bildet.

TALE: Ola Elvestuen sleit med å snakke gjennom de unges leven.

Leif Martin Kirknes

ph

Vakkert

Plakater var det for øvrig proppfullt av så langt øyet kunne se, alle med imponerende bra rettskrivning, uten at det hadde hatt noe å si om det var noe feil, men mine journalistøyne så i alle fall ingen. I selve Løvebakken stod Audun Lysbakken (SV) og Lars Haltbrekken (SV) og gliste bredt. Det samme gjorde også etter hvert Trine Skei Grande (V), Stefan Heggelund (H) og et par andre prominente politikere. Foran scenen stod demonstrasjonsvektere og forklarte på svært pedagogisk vis de aller minste, si 2. -3.-klassinger, hvordan parlamentarismen i Norge fungerer.

Det var vakkert! Og det kunne vel nesten gått an å kalle det «utetime» slik at disse elevene ikke blir belemret med «ugyldig fravær» for denne dagen. Norsk, engelsk og samfunnsfag i skjønn forening. Du skal være ganske skakkjørt i hodet og generelt dust om du mener denne demonstrasjonen burde føre til «Lite Godt» i oppførsel.

Saken fortsetter under bildet.

GLISTE: Flere Stortings-politikere likte engasjementet.

Leif Martin Kirknes

Heia rampete generasjon prestasjon!

Så til alle «haterne» som har disset kidsa i forkant av demonstrasjonen: skam på dere. Det mest sjokkerende er at det er voksne mennesker, noen dertil Stortings-representanter, som har gjort narr av engasjementet for klimaet. Det er bare å si «hæ». Jeg skulle ønske de var til stede og fikk oppleve dette «live».

Vi må hegne om engasjert ungdom. Det høres kanskje banalt ut, men husk at dette for en stor grad er snakk om «Generasjon Prestasjon». At de går ut i «ulovlig streik», det er sterkt.

Særlig burde alle med en fot innenfor fagbevegelsen se gleden av at «generasjon prestasjon» finner frem sin indre rampete pønker og skriker ut om det de mener er urett.

Dette er jo også de som skal kjempe for sine arbeiderrettigheter i fremtiden.

Terningkast 6.

Leif Martin Kirknes

REBELL: Vi må skjerpe oss, vi voksne.

Leif Martin Kirknes

OBSERVERER: Trine Skei Grande

Leif Martin Kirknes

Leif Martin Kirknes

Leif Martin Kirknes

HEST: Da politiet kom ridende på klimavennlig hest, ble dagen komplett.

Leif Martin Kirknes

• Refleksjoner: Sikkerhetsutvalg peker på den nettoppkoblede leke-elefanten i rommet

• Refleksjoner: Hjælp, robotane kjem!