Tekst: Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

Før jul avsluttet de to EL & IT-medlemmene studiet i fagbevegelsens historie som gikk over tre semester i regi av Høyskolen i Sør-Trøndelag (HiST). I alt gikk 12 studenter opp til eksamen og både Eldbjørg og Runar fikk ståkarakter.

– Jeg tror ikke det var noen som leste så mye som meg på forhånd, men prøven var en utfordring. Tida på eksamen gikk så fort, sier Eldrid, som i likhet med Runar fikk økonomisk støtte til studiet av så vel LO i Trondheim som av EL & IT Forbundet.

LO-samarbeid

Pionérprosjektet i Trondheim har vært et samarbeid mellom HiST, LO i Trondheim, Fagforbundet og Utdanningsforbundet i Trondheim. I løpet av ett og et halvt år fikk studentene innblikk ikke bare i de historiske hendelsene, men også i hvordan fagbevegelsen har påvirket samfunnet, både her til lands og i andre land fra 1850-årene og helt opp til våre dager. Forelesere på studiet har blant andre vært Stein Reegaard, Jens Arup Seip og Steinar Westin. Et omfattende og innholdsrikt pensum hørte også med. Både Runar og Eldbjørg mener studiet holdt et høyt faglig nivå.

Mer kunnskap

Runar Andreas Lein er elektriker og småbarnsfar, bosatt i Trondheim.

– Jeg tok dette studiet i utgangspunktet fordi jeg er interessert i temaet, men også for å få «mer kjøtt på beina» som tillitsvalgt, sier Runar. Han er opprinnelig fra Stadsbygd, har allerede flere år bak seg i yrket, er nestleder i Bravida Montørklubb i Trondheim og styremedlem i Elektrikernes Fagforening i Trøndelag.

– Som tillitsvalgt må du ofte tenke kjapt og finne løsninger på vanskelige problemstillinger. Å få kunnskap om LO-historien gjør at du har noe i ryggen når du skal gå inn i blant annet politiske diskusjoner, mener Runar, som også synes det han lærte har relevans i dag.

Aktiv pensjonist

Eldbjørg Dahling ble ansatt på Rikstelefonen i Trondheim allerede i 1952 som 17-åring og var ansatt i Televerket 43 år fram til 1994 da hun gikk av med pensjon.

– Tormod Hermansen var ikke interessert i å beholde 60 år gamle telefondamer, han ville heller ha sivilingeniører, ler Eldbjørg, som i stedet bestemte seg for å bli en aktiv pensjonist. Ettersom hun hadde opptjent rett til full pensjon fikk hun tilbud om å bli pensjonist. Det syntes hun var et fint tilbud.

– En har flere valgmuligheter når en er 60 år enn 70. Verden venter på en aktiv pensjonist, sier Eldbjørg, som får pensjonen regelmessig inn på konto den 20. hver måned. Den er til å leve av.

Som yrkesaktiv var hun både sekretær og nestleder i fagforeninga og bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet i en periode, Det faglige og politiske engasjementet tok hun med seg videre.

Trondheimskonferansen

Hun har deltatt på Trondheimskonferansen i flere år, deltar fortsatt på årsmøter i fagforeninga og er også aktiv i Nei til EU. I tillegg skriver hun for Menighetsbladet på Strindheim.

En gang i blant oppsøker hun arbeidsplasser i Trondheim med nystekte vafler og et håp om å rekruttere nye medlemmer til blant annet Nei til EU.

– Jeg møter dessverre mange som ikke er organisert, og som ikke har noe forhold til fagbevegelsen. Det er synd og skam, mener Eldbjørg, som ikke kan huske noe som har passet henne bedre enn det hun har fått være med på som «LO-student».

– Jeg synes jeg kjenner både Martin Tranmæl og Johan Nygaardsvold godt nå, sier Eldbjørg.

Gir inspirasjon

Selv om hun fyller 80 år «en dag for tidlig», altså 30. april i år, ser hun for seg at hun kan bruke studiet til noe positivt også i tiden som kommer.

– Jeg vet at min tid er begrenset, men jeg kommer ikke til å legge det på hylla. Jeg kommer til å bruke det jeg har lært til å gi andre inspirasjon, sier Eldbjørg Dahling.