Leif Martin Kirknes (tekst og foto)

leif.kirknes@lomedia.no

– Drømmen er at Norge og Norden får en posisjon som «Battery Valley», sier Terje Andersen, administrerende direktør i selskapet Morrow Batteries, som for en tid tilbake lanserte nyheten om at de ønsker å lage en gedigen batterifabrikk på Sørlandet.

På eiersiden i Morrow Batteries står Agder Energi og et selskap eid av Bjørn Rune Gjelsten som heter NOAH. Opprinnelig var Bellona initiativtaker. De har fortsatt en mindre eierandel.

Konsernsjef i Agder Energi, Steffen Syvertsen, sier de har kastet seg inn i dette fordi de har kompetanse på strøm, fordi de har mye vannkraft i Agder og at de gjerne ønsker at den brukes til å produsere noe bærekraftig.

– Vi tror Norge har veldig mange av de fortrinnene som skal til. Planen er å legge til rette for å etablere batteriproduksjon i Norge. EU og bilfabrikantene sier at de nå ønsker å kjøpe batteriene sine fra Europa. Det gir oss en mulighet, sier han.

Les også: EU vil være med i slaget om batterier

Billig strøm

Det overordnede målet er å levere batterier til den største industrien i Europa, bilindustrien. Da kan det bli skapt mer enn 2.000 nye arbeidsplasser, ikke medregnet støttenæringer. På veien dit kan andre og mindre batteri-segmenter som maritim, forsvar, verktøy, industri og annet være aktuelt å produsere til.

Terje Andersen har sett på strømpriskartet over Europa og funnet ut at Agder og Sør-Norge er desidert billigst. I tillegg er Sør-Norge strategisk plassert med tanke på logistikk og transport til Europa. Norge har videre lang tradisjon og god kompetanse innenfor kjemi og prosessindustri, vi er gode og forstår automatisering og digitalisering og har rikelig tilgang på grønn energi.

– Hvis vi spiller kortene riktig er det veldig bra å være norsk. Men det krever at politikerne på høyt nivå setter Norge på kartet, sier Andersen, som flagger skepsis til utenlandskabler.

– Vi er gode på industriutvikling i Norge. Men vi må bli flinkere til å nyttiggjøre oss av våre «naturlige råvarer». Dette er et av prosjektene som lanseres nå der vi ser nytte av å ha tilgang på ren energi som et konkurransefortrinn. Da mener jeg vi skal benytte det i Norge i stedet for å sende energien fra oss, sier Andersen.

(Fortsetter under bildet)

MARKED: Transportindustrien peker seg ut som et felt der det vil være massivt behov for batterier, både til lands, vanns og i lufta.

Leif Martin Kirknes (illustrasjonsfoto)

Svenskene foran

Foran oss i batteriløypa ligger Sverige. De har etablert en virksomhet som er verdsatt til over 20 milliarder svenske kroner før de en gang har begynt med hoved-fabrikken sin. Navnet er Northvolt AB. Volkswagen har gått inn på eiersiden med 20 prosent eierskap. Scania, ABB, BMW, Siemens, Vattenfall og Vestas er også blant partnerne.

Det foregår batteri-planer også andre steder i Europa. EU har funnet ut at de ikke liker at asiatiske batteriprodusenter har såpass høy markedsandel, samtidig som amerikanerne også ligger foran. Ifølge European Battery Alliance er årlig markedsverdi Europa for potensielt verdt opptil 250 milliarder Euro fra år 2025.

Også i Norge er det bra moment landet rundt. Norsk Hydro skal resirkulere batterier i Fredrikstad i samarbeid med allerede nevnte Northvolt. Selskapet har fått navnet Hydro Volt. Selskapet Freyr har ambisjoner om å lage gigafabrikk i Rana på Helgeland, med tanker om å koble fabrikken til lokal vindkraft.

Beyonder i Stavanger ønsker å gjøre om norsk sagflis til kull og bruke dette og silisium til å lage grønne batterier produsert med norsk vannkraft. Batteriene vil ha høy effekt og takle rask ladning, men moderat energieffekt. De er best egnet for tungtransport, ferger eller for å balansere ustabil fornybar energi. Østfold Energi er med på eiersiden her.

Noen batteriprodusenter er allerede på plass. Norsk-canadiske Corvus produserer for eksempel batterier til skip, mens Simens har en maritim batterifabrikk i Trondheim. Flere forskningsmiljøer har hender i batteri-fatet, slik som SINTEF og IFE. Norske industribedrifter jobber seg inn fra råvare-siden. (Se mer utfyllende faktaboks nederst i artikkelen, red.anm.)

Stort marked

Morrow Batteries-sjefen hevder han ikke ser på for eksempel Freyr og Northvolt som konkurrenter.

– Vi kan lære av de andre og plassere Norden på kartet som en grønn, kosteffektiv kvalitetsleverandør av batterier. De er ikke konkurrenter. Dette er et kappløp, men det kreves mange initiativer og mange fabrikker for å komme seg opp og fram, sier han.

Nesten all batteriproduksjon foregår i Asia i dag, og EU har bestemt at Europa må være tilnærmet selvforsynt på dette området over tid. Det må opp kanskje 30–40 fabrikker i Europa-regionen før 2030 for å få det til, anslår Andersen.

– Med farten elektrifisering har nå, trengs det batterier i stort sett alt vi holder på med. Det er et gigamarked, sier han.

Han er heller ikke stresset for at kineserne skal knuse norske batteriprodusenter på pris. Norge har tidligere bevist at det er mulig å konkurrere ut internasjonale konkurrenter innen produksjon på grunn av norsk presisjon og kvalitet, forklarer han, og viser til støtfangerproduksjon på Raufoss.

– Jeg ser ingen grunn til at vi ikke kan konkurrere i dette markedet, hvis dette blir gjort riktig, sier han.

Ambisjoner

Steffen Syvertsen i Agder Energi håper på drahjelp via offentlig finansiering.

– Vi trenger offentlig finansiering både fra Norge og Europa. Dette er et prosjekt som passer godt inn under ordningene i Enova. Vi trenger lokale myndigheter for å legge til rette der fabrikken skal være og sentrale myndigheter til å legge til rette med rammevilkår og bidra med offentlig støtte. Vi trenger noen store ambisjoner for å ta kraften i bruk, sier Syvertsen.

– Men det er ikke sånn at det er litt mange tiltak som ønsker penger nå? Flytende havvind, datasentre, hydrogen, batterifabrikker og mye annet?

– Jeg tror først og fremst næringslivet må utvikle prosjektene. Hvis vi sammen med myndighetene klarer å legge til rette for produksjonen, og får til et samarbeid på internasjonalt nivå som gjør at vi får opp etterspørselen, så tror jeg vi får inn penger fra private investorer. Det er tidlig i fasen vi trenger penger fra regjeringen, sier han.

ENERGISJEF: Steffen Syvertsen i Agder Energi sier entusiasmen er stor på Sørlandet for å tiltrekke seg batterifabrikk.

Leif Martin Kirknes

Det er en unik mulighet timing-messig der Norge kan bruke vannkraft til å produsere både batterier og hydrogen, mener han. Men hvis ikke Norge griper sjansen nå, vil noen andre gjøre det, frykter Syvertsen, som viser til at danskene hat satt av 400 milliarder kroner i en korona-krisepakke for å bygge energiparker med havvind i Nordsjøen.

Populært på Sørlandet

Andersen tror Morrow Batteries treffer bra. De ser for seg batteriproduksjon fra rundt 2023–2025.

– Jeg tror vårt prosjekt er veldig godt timet sett opp mot hvordan markedet kommer til å utvikle seg. Timingen ser ut til å være helt ideell sett opp mot elektrifiseringen i samfunnet vårt. Norge har investert i elektrifisering og er landet i verden med flest elbiler i forhold til innbyggere. Vi har brukt skattepenger på dette og det har gitt oss en posisjon som jeg tror vil være viktig, og så kan vi utnytte den posisjonen til å lage industriarbeidsplasser, sier han.

Syvertsen forteller at prosjektet har vekket begeistring på Sørlandet.

– Det er mange kommuner som ønsker å legge til rette for at fabrikken skal ligge hos dem, sier han.

Til opplysning: Denne artikkelen har stått på trykk i Nettverk nr. 4 med utgivelse i månedsskiftet august/september, og alle intervjuer er gjennomført før sommerferien. Red.anm.