Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

– Med dette budsjettforslaget viser Arbeiderpartiet i regjering at de ikke tar på alvor Arbeiderpartiets ferske kraftplan, sier Tore Strandskog i NHO Elektro.

Arbeidsgiverorganisasjonen for store deler av den norske installasjonsbransjen mener det ikke er samsvar mellom gode ambisjoner i partiprogrammer og de politiske tiltakene og bevilgninger i praksis.

Ifølge et utkast til partiprogram som ble presentert for fire uker siden vil Arbeiderpartiet gjennomføre en omfattende kraftplan der målet er å frigjøre 20 TWh kraft innen 2030 gjennom energieffektivisering og lokal energiproduksjon.

Motstridende budskap

NHO Elektro peker på at i forslaget til statsbudsjett for 2025 kuttes det med mer enn 40 prosent i forhold til denne målsetningen.

– Nå hever de ambisjonen, men samtidig tråkker de på bremsen og bevilger mindre til energieffektivisering, sier Strandskog.

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 bevilges det 887 millioner kroner til energitiltak i bygg. 587 millioner kroner øremerkes gjennom Enova, mens 300 millioner fordeles via Husbanken.

Enova-støtten skal gå til kjente og modne energieffektiviseringstiltak i husholdningene. Husbankens tilskuddsordning skal gå til kommunalt eide utleieboliger, omsorgsboliger og sykehjem.

Resultatet etter budsjettforhandlinger var at det i 2024-budsjettet ble det satt av en pott på 880 millioner kroner til de samme Enova-tiltakene, i tillegg til samme sum på 300 millioner kroner til Husbanken. Og det kom ytterligere 300 millioner i revidert budsjett i juni 2024, påpeker NHO Elektro.

Vil gjøre avtaler bedre

Regjeringen mener på sin side at satsingen på energieffektivisering har fått et løft gjennom dette budsjettet. De viser til at Enova har fått økte bevilgninger til energieffektivisering og utbygging av solenergi.

I tillegg peker regjeringen på at den i vår inngikk en tilleggsavtale med Enova våren 2024, der en satsing på energieffektivisering i yrkesbygg og boliger var en del av tilleggsavtalen.

Husbankens tilskuddsordning for energitiltak i kommunale bygg er utvidet og videreført, skriver regjeringen. I tillegg er regjeringen i en prosess for å styrke energidimensjonen i styringsavtalen med Enova for neste fireårsperiode. Her er tiltak i bygg en viktig del, påpekes det.

Det er også satt i gang en gjennomgang av byggteknisk forskrift (TEK) og byggesakforskriften for å finne mulige endringer som kan legge til rette for energieffektivitet, energifleksibilitet og lokal energiproduksjon i nye og eksisterende bygg.

I regjeringens handlingsplan for energieffektivisering ble NVEs rolle innenfor energieffektivisering tydeliggjort. NVE, Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og Husbanken har fått økte bevilgninger for å følge opp handlingsplanen og NVE har også fått i oppgave å ha god oversikt over energibruksutviklingen, også i bygg. 

Skattefri solkraft

Regjeringen foreslår at inntekter ved salg av overskuddsstrøm fra private boliger/fritidsboliger først skal bli skattepliktig når inntekten overstiger 15.000 kroner, typisk inntekter fra private solcelleanlegg.

For inntekter over beløpsgrensen foreslår regjeringen at det gis et sjablongfradrag for kostnader på 15 prosent av inntekten.