Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomeida.no

Det regnes med at partiene drøfter, eventuelt endrer og så vedtar sine handlingsprogrammer for 2021 og årene framover i løpet av våren. Men her er noen utdrag om deres tanker om bredbåndsutbygging per januar:

Arbeiderpartiet:

«Vi har gjentatte ganger advart mot at manglende bredbåndskapasitet kan føre til et digitalt klasseskille, en ulikhet mellom de som har og de som ikke har tilgang til moderne kommunikasjonskanaler. Forskjellene er allerede store.» De vil: intensivere bredbåndsutbyggingen. Tilgang til høykapasitets internett må bli en rettighet på lik linje med strøm. Intensivere utbyggingen av høyhastighetsbredbånd over hele landet, også der utbygging ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Bevilge 500 millioner kroner til bredbåndsutbygging, og legge inn bredbåndssatsingen i Nasjonal Transportplan.

Senterpartiet:

«Det er et offentlig ansvar å sørge for høyhastighetsbredbånd og mobildekning til alle uansett bosted i Norge – slik det tidligere var et offentlig ansvar å bygge ut elektrisitets- og telefonnettet.» De vil: Sikre hele landets befolkning tilgang til raskt bredbånd (minimum 100 Mbit/s symmetrisk bredbåndskapasitet) og innføre offentlig leveringsplikt for bredbånd i de områder hvor det ikke er grunnlag for kommersiell utbygging. Gi fylkeskommunene hovedansvaret for å sikre full bredbåndsdekning, med sterk statlig finansiering for å nå målene. Satse på en kraftig utbygging av mobildekningen i hele landet og sikre mobildekning langs hovedferdselsårene både på land og sjø. Innføre tilskuddsordning for utbygging av godt mobilnett der kommersielle aktører ikke stiller opp. Opprette en statlig refusjonsordning som sikrer at fylker og kommuner som har lagt ut for bygging av bredbånd og fiber kan få dekt utgiftene sine.

Høyre:

«Være verdensledende i å bygge ut 5G-nettet og utnytte muligheten det gir for jobber over hele landet. Fortsette å føre en markedsbasert og teknologinøytral politikk for utbygging av bredbånd. Videreføre den historiske satsingen på infrastruktur i nord, inkludert bredbånd.»

FRP:

«Det er bra at private tar et stort ansvar for utbygging av infrastruktur knyttet til IKT. Likevel har det offentlige et overordnet ansvar for å tilrettelegge for videre utbygging av høyhastighets internett, slik at dette blir tilgjengelig i alle deler av landet. Staten må bidra med finansiering der det ikke er et tilstrekkelig kommersielt marked, og det må også sikres at nettet kan åpnes for alle aktører.» De vil: sikre rask bredbåndstilgang i hele landet. Åpne fibernettet på samme måte som strøm- og telenettet. Innenfor helseteknologi; at både hjemmeboende og institusjonsplasser tilbys bredbåndstilgang for å kunne kommunisere via for eksempel nettbrett.

Venstre:

«Hverdagen er digital. Derfor vil vi sikre alle tilgang til raskt og stabilt internett. For at folk skal ha friheten til å bestemme hvor de selv skal bosette seg, må vi sikre at det digitale tilbudet er like bra i hele landet. Vi vil at staten skal sikre alle husstander god og rask internettilkobling, gjennom tilskudd til fiber og mobilteknologiutbygging. Bredbånd blir vanligvis bygd ut på grunn av etterspørsel som dekkes av en leverandør. Det finnes imidlertid områder som trenger bedre dekning, men der det ikke er et åpenbart inntektsgrunnlag for utbygging.»

KrF:

«Sikre god infrastruktur i alle deler av landet, både i form av transportløsninger og bredbåndsutbygging.» – «Bygge ut bredbånd i hele landet. Der det ikke er markedsmessig lønnsomt skal staten ta et ansvar for like vilkår og utbygging.»

Rødt:

«Full offentlig utbygging av høyhastighets nettilgang og sikker mobildekning.» Vil at staten skal eie internettlinjene.

SV:

«Sørge for utbygging av likeverdig digital infrastruktur i hele landet.»

MDG:

«Sikre befolkningen stabil tilgang til digital infrastruktur og raskt internett i hele landet.»

EL og IT mener:

På landsmøtet i 2019 vedtok EL og IT et handlingsprogram som også omfatter bredbånd. Der står det blant annet: «Den overordnede målsettingen om at alle deler av befolkningen, uavhengig av bosted, alder, kjønn eller sosial tilhørighet, skal ha tilgang på bredbånd og de digitale tjenestene, må stå fast. (...) Et avgjørende moment for både befolkning og næringsliv er at kapasiteten på båndbredden økes og driftssikkerheten styrkes.» Blant annet er målet til forbundet å arbeide for fortsatt fiberutbygging til alle husstander, økt kapasitet i bredbåndet, et offentlig eid digitalt stamnett og en styrket offentlig ekom/eter-kontroll gjennom NKOM.

Denne artikkelen stod på trykk i Nettverk #1 2021.