Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

– Nei, det blir konflikt detta, spøker Markus Hansen.

Han er leder for Heismontørenes Fagforening, og straks på vei inn til Riksmekleren.

 – Nei da, vi håper jo å bli enige, forsikrer han.

Heismontørene ble ikke enige med arbeidsgiverne i Heisleverandørenes Landsforening (HLF) da de forhandlet lønn 7. mai, selv om de holdt på til langt på natt. Derfor har de to bedt om Riksmeklerens hjelp.

Det er satt av to dager til mekling.

– Har dere kommet med tøffe krav?

– Helt rettferdige krav. Vi har ikke krevd ei krone i lønn, sier Hansen.

– Ikke ei krone?

– Nei.

Ønsker endringer i selve teksten 

Fagforeninga har offentliggjort kravlista si.  

Hovedkravet er at de ønsker å endre teksten i arbeidsavtalen, kalt heisoverenskomsten.

«I takt med utviklingen ses det nødvendig å spesifisere heisoverenskomsten virkeområde ytterligere», har Heis.no forklart tidligere.

Men hva spesifiseringen skulle bli, står ikke beskrevet i lønnsoppgjør-dokumentet. Det kravet skulle bli utformet underveis.

Så kan det hende Riksmekleren må bidra i arbeidet.

Har lovpålagt munnkurv

– Får se om vi kommer i mål. Jeg tror det er arbeidsgiverne som trenger mest mulig tid på å tenke gjennom kravene, sier fagforeningsleder Hansen.

Han legger noe kryptisk til at de ulike arbeidsgiverne må komme med innrømmelser seg imellom og at det kan svi for noen av dem.

Siden de ikke har bedt konkret om penger, må man kunne anta at denne tekstendringen er såpass viktig for dem at de er villige til å satse ekstra på å få igjennom den.

Her er dagens avtale. Vi antar at de med virkeområde henviser til de første innledende bestemmelsene, i §1.

Men vi vet ikke.

Og nå som Riksmeklerener involvert, er det lovpålagt taushetsplikt om hva som snakkes om bak lukkede dører, så neppe får vi noe mer info før de er ferdige og det enten er streik eller enighet.

Steikeuttak: 2 

Hansen er også noe kryptisk rundt streikeuttaket.

Det første streikeuttaket består av to medlemmer, ifølge dokumentene sendt inn til Riksmekleren.

– Vi har tatt ut like mange som vi trenger. 

– To?

– Trenger ikke mer. 

– Førsteuttaket, er det liksom..? 

– Det finnes mange veier til Rom. 

– Veldig hemmelighetsfull? 

– Vi er forberedt, vi, på det som måtte komme. Så får vi håpe arbeidsgiverne også skjønner det. Det er to vi har meldt plassfratredelse for.

Ikke planlagt for våkenatt 

Årets kravliste består også blant annet av et ønske om å kreve at tillitsvalgte må involveres hvis arbeidsgiver ønsker å bestride sykmeldinger. 

Et annet viktig krav er å styrke fagopplæringen ved å finne gode ordninger på avholdelse av fagprøve og opplæringen til heismontør, ifølge heis.no.

Fra EL og IT stiller åtte heismontører og tre fra forbundskontoret.

– Hva er dine beste triks for å holde ut når forhandlingene drar på utover natta, etter fristen i morgen? 

– Jeg har ikke tenkt til å sitte oppe. Jeg har tenkt til å bli enig før det. Eller bryte før det. Det må være målet, sier Hansen. 

Mulig ferie-triks 

Heismontørene har rykte på seg for å være streikeivrige. Men forrige faktiske streik i et lønnsoppgjør på heis er egentlig lenge siden. Det var i 2004. Altså for 22 år siden.

To aktuelle slagord for perioden var ifølge Heis.no «Norsk lønn i Norge – Nei til sosial dumping!» og «Velkommen til utenlandske arbeidere – på tarifferte vilkår!» 

Så hører det med til historien at Heismontørene den gangen ikke leverte streikeuttak i det hele tatt, rett og slett fordi sommerferien sto for tur og en streik i sommerferien ville ha lite slagkraft. 

Det kan potensielt forklare streikeuttaket på to personer nå, for også nå er det straks ferie for tur.

Langvarig 

I 2004 hadde man aldri vært borte i at det ikke ble levert noe streikeuttak, og det ble avtalt nytt meklingsmøte 23. august.  

Så ble det streik. Og den varte i rundt fem måneder, og involverte etter hvert veldig mange av heismontørene – og mange av arbeidsgiverne svarte på høsten med sitt lockout-virkemiddel. 

Streiken fikk en brå slutt mot sent i januar 2005, etter tvungen lønnsnemnd. Det vil si at daværende arbeidsminister Dagfinn Høybråten (KrF) bestemte at den måtte slutte. Han viste til Statens byggtekniske etat, som var bekymret for at heiser kunne blitt holdt i gang på uforsvarlig vis sikkerhetsmessig.  

Noe heismontørene for øvrig er uenige i at var tilfellet, noe de også har fått støtte fra ILO i. 

Men nok om det, det er mange år siden, og historisk interesserte kan lese mer om det på heis.no.