NTB

Tatt i betraktning de store summene staten sitter igjen med som følge av de høye strømprisene, burde tiltakene for forbrukerne være mye bedre, mener både Frp, Rødt og KrF

– Staten håver inn titalls milliarder kroner ekstra fra høye strømpriser, og de beholder fortsatt brorparten av dette. SVs bidrag er å gi noen større smuler tilbake. Dette viser at det er Sheriffen av Nottingham som styrer, ikke Robin Hood! sier energipolitisk talsperson i Frp Frank Sve.

– Staten må ta 80 prosent av regninga

Finanspolitisk talsperson Kjell Ingolf Ropstad i KrF setter spørsmålstegn ved at støtteordningen ikke gjelder for november. KrF vil dessuten øke statens andel av regningen til 80 prosent

Regjeringspartiene og SV er enige om å ta 55 prosent av regningen for det overskytende når kilowattprisen overstiger 70 øre.

– Staten vil både for 2021 og for 2022 sitte igjen med større inntekter enn planlagt. I Norge skal vi ha tilgang på rimelig strøm, og da mener vi det er rett og rimelig at staten bidrar mye mer enn det regjeringen har foreslått, sier Ropstad.

Vil ha utbetaling før jul

Rødt mener folk burde fått utbetalt strømstøtte allerede før jul. Partiet har tatt initiativ til å delta i forhandlingene uten å nå fram, sier Rødts stortingsrepresentant Sofie Marhaug.

– Vi tror vi kunne bidratt til bedre løsninger. Vi har forslag som kommer opp i stortingsbehandlingen de nærmeste dagene om en utbetaling før jul, sier Marhaug, som er nestleder i energi- og miljøkomiteen.

Rødt mener også at flere tiltak må på plass.

– Regjeringa bruker bare en begrenset andel av de enormt økte inntektene de får fra vanlige folks strømregning, på å betale tilbake. Derfor trengs det flere tiltak, også over nyttår. Det kommer Rødt til å jobbe knallhardt for at vi får, sier hun.

Gagner dem med høyt forbruk

MDG mener tiltakene treffer skjevt og gagner dem med store eiendommer og høyt strømforbruk.

– I stedet kunne man gitt mer til dem med minst, sier fungerende parlamentarisk leder Rasmus Hansson.

MDG mener grensen for å gi strømstøtte burde gå ved maks 3.000 kWh, ikke 5.000 kWh som regjeringspartiene og SV er blitt enige om.

Venstre er på sin side tilfreds med strømforliket, men ønsker seg en mer sosial profil.

– Venstre er glade for at det er funnet en løsning, og økningen i bostøtte er særlig positiv. Vi ville likevel foretrukket en mer sosial profil på strømstøtten, for eksempel langs de linjene vi foreslo i statsbudsjettet, der vi gir mer til de som virkelig trenger det, sier finanspolitisk talsperson Sveinung Rotevatn.

(©NTB)

isabel.bech@ntb.no