LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@lomedia.no

Svein Ove Blystad, tillitsvalgt i Webhelp og delegat fra Oslo og Akershus, etterlyste fra talerstolen på EL og ITs landsmøte i går en kamp for mindre kontrolltiltak og sterkere personvern. Han er tillitsvalgt i callsenterbransjen, en bransje som opererer med strikte rutiner. Han tok ordet under debatt om «Uttalelser og diverse forslag».

– Vi må sette personvernet til ansatte på dagsordenen de neste fire år. Jeg vil ikke at det skal samles data om hvor lenge vi har pause, hvor lang tid vi bruker på å hente kaffe og når du må løpe på do. Jeg vil ikke at vi skal miste bonus hvis du ikke følger en strengt timeplan eller trekkes i lønn hvis du kommer et minutt for sent. Mitt store ønske for de neste fire år er å bevisstgjøre de ansattes personvern og at arbeidet mot kontrolltiltak blir ytterligere forsterket, sier han.

Kontroll på helsa løs

Han forteller om en hverdag der mange ikke får lønn før de er logget inn på datamaskinen, og ikke får lov til å gå på do den første timen de er på jobb. Alt er regulert i en strikt timeplan. Hvis du ikke følger den timeplanen, får 10–20 personer en advarsel opp på sin datamaskin. Er du et minutt over pausen ringes avdelingslederen opp og blir bedt om å geleide ansatte tilbake til plassen. Ledelsen kan følge med på både inngående og utgående epost, samt utkast.

– Arbeidsmiljøloven sier det skal være helsefremmende å gå på jobb. Men med sånne kontrolltiltak er det ikke helsefremmende. Er vi på vei til et samfunn der vi må be om å få gå på do? Vi må ikke la dårlige holdninger om personvern få slå rot, for da blir det en norm, sier Blystad, som ønsker å få oversikt over hvilke data bedriftene lagrer om sine ansatte, hvem som har tilgang, hvor lenge de blir lagret og hvorvidt kun de som skal ha tilgang på dem er de som faktisk har tilgang til dem.

Det har gått for langt

Geir Ove Bernhoff, organisasjonsekretær og delegat fra Rogaland, stemmer i og siterer forhenværende Datatilsynsdirektør Georg Apenes. Apenes sa en gang at han lukker døra når han setter seg på do. Ikke fordi han gjør noe som er forbudt, men fordi han vil være i fred.

– Det er kjernen i overvåkingsregimet jeg opplever for tiden. Respekten for frihet forsvinner med åpne dører for toalettet. Vi blir overvåka i alle kanter og bauger. Det har gått så langt nå at overvåkning blir sett på en helt naturlig del av arbeidslivet for mange, sier han.

Data som samles inn blir brukt som maktredskap, legger han til, gjerne misbrukt fra en ledelse som tar det som en selvfølge at de skal overvåke sine ansatte uten drøftelser og avtaler.

– Jeg opplever en massiv utglidning, både på grunn av manglende kunnskap og manglende vilje til å følge opp lovverket, sier han, og legger til at han ønsker åpenhet, gjennomsiktighet og medbestemmelse rundt hvordan persondata behandles.

– Trykk ikke på sur smiley

Øyvind Juul Schjetne, Relacom og Distrikt Trøndelag, oppfordret landsmøtet til å ikke trykke på «sur smiley» som er utplassert etter sikkerhetskontroll og på toaletter på blant annet flyplasser.

– Det er ikke hun som skal gjøre rent sin feil at vi mannfolka griser på do. En jeg snakket med sa de blir innkalt og får advarsler og risikerer å stå uten jobb om mange trykker på sur smiley. Så, ikke trykk på knappene!

Leder i utviklingsavdelingen i forbundet, Monica Derbakk,sier at overvåkning er noe redaksjonskomiteen kommer til å se nærmere på frem mot morgendagen.

Kompetanse

Helene Frenning Hansen, Oslo og Akershus, la til at ny programvare kommer med innebygde måter for kontroll og overvåkning, mens Stefan Fiko, Østfold, mente man her må være mye tøffere – han finner det skremmende at vi har blitt så vant til slike kontrolltiltak at vi ikke merker det en gang.

Hansen la i et innlegg på punktet om handlingsplan til at hun gjerne vil ha flere samlinger der sektoren kan treffes og diskutere data, IT–sikkerhet og arbeidsrettigheter - slik hun satte pris på samlingen forbundet arrangerte på «Ada Lovelace–dagen».

I samme del av programmet kom Venke Heimdal, Trøndelag og tillitsvalgt på 1881 i Namsos med noen historier om sin hverdag, som langt på vei gikk inn på det samme som Blystad hadde nevnt.

– I min bedrift blir vi målt på mange ulike parametere. Digitalisering fører til overvåkning. Noen har kameraovervåkning og noen har innsyn i epost og prestasjonsmålinger. Vi må ha fullt fokus når nye forslag til kontroll, overvåkning og prestasjonsmålinger kommer fra arbeidsgiverne våre, sier Heimdal.

– Vi må skaffe oss kompetanse på personvernlovgivning. Innsamling og behandling av data skal være saklig begrunnet og ikke brukes til andre formål enn de er innsamlet for. Men hva slags garanti har vi for etterlevelse av dette når de blir samlet inn og ligger hos arbeidsgiver, spør hun.