NTB

Hvordan energieffektiviseringen skal skje, og hvem som skal ta regningen, er høyst uklart. Foreløpig har ikke norske myndigheter noen plan for hvordan EUs nye bygningsenergidirektiv skal gjennomføres. Energidepartementet vil vurdere direktivets relevans og eventuelle behov for tilpasninger, men det er fortsatt for tidlig å si noe om praktisk gjennomføring.

Bygningsenergidirektivet handler i hovedsak om to ting: Energiforbruket i bygg skal ned med 16 prosent fram til 2030 og med 20–22 prosent fram til 2035. Og etter 2040 skal ikke olje og gass kunne brukes til oppvarming. I 2050 skal alle bygninger være såkalte netto nullutslippsbygg og kvalifisere til energiklasse A. Det er unntak for fritidsboliger samt eldre og verneverdige bygg der det er teknisk vanskelig å gjennomføre tiltak.

Like før jul kom EU-parlamentet og ministerrådet til enighet om direktivet, og mandag kveld ga industri-, forsknings- og energikomiteen (ITRE) i parlamentet tommel opp som et første ledd i EUs formelle godkjenningsprosess. I mars skal parlamentet stemme over direktivet i plenum, før det deretter blir banket gjennom i EUs ministerråd. Når direktivet er endelig vedtatt, blir det sendt på høring i Norge.

Bygningsenergidirektivet vil også gjelde i Norge gjennom EØS-avtalen. Det betyr at svært mange norske boliger må oppgraderes. Nesten seks av ti boliger er nemlig energiklasse D eller lavere, viser statistikk fra Enova. Dermed kan det bli nødvendig med energieffektiviseringstiltak som etterisolering og utskifting av vinduer for å oppfylle kravene.

Kommunikasjonssjef Carsten Pihl i organisasjonen Huseierne lurer på etterlyser mer informasjon og aktivitet rundt direktivet.

– Men vi har fått veldig få signaler fra myndighetene om hvordan dette skal gjøres. Det virker som de er bakpå og ikke har tatt tak i problemstillingen, men skyver dette foran seg, sier han til NTB.

Han ønsker at staten kommer med støtte, for eksempel via momsfritak eller skattefradrag.