– Å fengsle barn er det siste man vil gjøre

Kjersti Bình Hegna

kjersti.hegna@lomedia.no

Debatten om å senke den kriminelle lavalderen i Sverige har foregått over flere år, og lenge så det ut til at barn ned til 13 år kunne bli satt i fengsel.

Lovendringen var tenkt å tre i kraft fra 2. august, men i tolvte time snudde justisministeren, og forslaget ble skrotet.

– Vi har bestemt oss for å ta ansvar og tilbakekalle lovforslaget. Vi kommer tilbake med et nytt forslag der kriminell lavalder skal senkes til 14 år, sier Sveriges justisminister Gunnar Strömmer til Aftonbladet.

– Det er jo egentlig bare tragisk det som skjer nå, og at vi er kommet hit. Å sette barn i fengsel er det siste man vil gjøre. Det burde ikke vært slik, sier Robert Holmberg, regionstillitsvalgt i forbundet Service- og kommunikationsfacket (Seko).

NFF-magasinet besøkte Rosersberg fengsel nord for Stockholm for å se hvordan de ansatte forberedte seg til å ta mot barn som innsatte.

Over halvparten av de innsatte som var Rosersberg, har blitt flyttet til andre fengsler rundt om i landet.

Kjersti Binh Hegna

Avgrenset kontakt

I løpet av sommeren skulle flere fengsler i Sverige stå klare for å ta imot barn helt ned til 13 år.

Forslaget om å senke den kriminelle lavalderen i landet, kommer etter Sveriges alvorlige voldsbølge, der mindreårige rekrutteres til kriminelle nettverk.

– Vi har en del igjen her kan du si, det er mer en byggeplass akkurat nå, forteller Holmberg.

Et par av cellene har fått farger på veggene.

– Tanken er jo at man prøver å gå litt vekk fra institusjonsstilen, sier han.

– Vi beholder ett bygg hvor det fortsatt er voksne innsatte, i tillegg har Migrationsverket plassert utenlandske borgere her som venter på å bli sendt ut av landet. Verken de eller de voksne innsatte skal omgås barna, forteller Holmberg.

Vinduer på cellene som vender mot bygningen til de voksne, er frostet så man ikke ser verken inn eller ut. På cellen kan barna få ha med seg kosedyr, bilder, tegninger, bøker og CD-plater.

Fengslet bærer ennå preg av at voksne innsatte har bodd der.

Kjersti Binh Hegna

Drap og drapsforsøk

I fengslet på Rosersberg er det satt av to separate avdelinger til innsatte barn og ungdom. Et verksted og et skolebygg er under bygging.

– Tidligere var det 40 voksne innsatte fordelt på disse avdelingene her, nå blir det plasser til ti ungdommer, forteller Holmberg og peker på det tomme lokalet.

Barn og unge som kommer hit har begått alvorlige lovbrudd, med en strafferamme på minst fire år.

Dette kan være drap, drapsforsøk, grove voldtekter eller sprengninger. En lang rettsprosess etter at lovbruddet har blitt begått, vil kunne påvirke når de første barna ankommer fengslet.

– For at barna skal komme hit, så må de ha begått lovbruddet etter at den nye loven har trådt i kraft. Vi tror ikke det vil komme barn hit før tidligst ut på høsten, sier han.

Robert Holmberg, regiontillitsvalgt i det svenske fagforbundet Seko, mener situasjonen i Sverige er svært alvorlig, men synes det er trist at man fengsler barna.

Kjersti Binh Hegna

Motiveres av en annen framtid

Inne på et lite vaktrom sitter fengselsbetjentene Hanna og Olga.

Det er stille i avdelingen, kun noen lyder fra arbeidende håndverkere høres et sted i det fjerne. Snart kommer betjentene til å bruke mye mindre tid der inne enn de har gjort tidligere.

– Meningen er at vi skal bruke all tiden vi er her sammen med ungdommene, forklarer Olga.

Hun er veldig motivert for de nye utfordringene, men mener man må være forberedt på at barna som kommer, både kan ha psykiske helseutfordringer og lite eller ingen respekt for voksne.

– Målet er å få barna til å forstå at det finnes andre alternativ i livet enn kriminalitet, og vise dem at det finnes pålitelige voksne, forklarer hun.

Hanna nikker og er enig. Hun har jobbet som fengselsbetjent i 13 år. Hun tror det er en styrke at hun har studert både kriminologi og atferdspsykologi rettet mot barn og unge, i tillegg til fengselsutdannelsen.

Fengselsbetjent Hanna tror det kan bli en utfordring at så unge mennesker kan låses inne 11 timer i døgnet. – Vi  må være forberedt på sterke reaksjoner, sier hun. 

Kjersti Binh Hegna

– Jeg tror det er viktig at man er klar over at én stor forskjell trolig vil være at de har en helt annet forhold til konsekvenstenkning og impulskontroll, enn en voksen innsatt har. Som fengselsbetjenter tror jeg i enkelte tilfeller at vi må akseptere oppførsel vi ikke hadde akseptert fra en voksen innsatt, sier hun.

Av hensyn til sikkerhet for betjentene, brukes det kun fornavn i denne artikkelen. Bilder av dem er også delvis anonymiserte.

Som en del av forberedelsene går de ansatte gjennom et femdagers kurs i barne- og ungdomsarbeid, i tillegg til grunnutdanningen som går over omtrent 20 uker.

Langt hjemmefra

– Vi snakker om barn som kanskje skal være her i flere måneder, og som aldri har vært borte fra foreldrene sine før, forklarer Hanna.

Til forskjell fra de voksne er barna langt fra ferdig utviklet. Hun tror barnas relasjoner til voksenpersoner generelt kan være en av de største utfordringene de ansatte kommer til å møte på.

– Flere av de som kommer hit vil komme fra tøffe miljøer, kanskje ha en komplisert oppvekst, eller de kommer fra hjem der relasjoner til voksne er ikke-eksisterende, kanskje fullstendig ødelagt, sier hun.

Olga tror også at miljøet og situasjonen de står i, vil få dem til å reagere helt annerledes enn en voksen.

– Det kan være tøft å sove helt alene og innelåst. Barn kan bli lei seg for helt andre ting enn en voksen person ville blitt, sier hun.

Hun legger til at det er noe av det som kan gjøre jobben ikke bare krevende, men også givende.

– Vi vil jo forsøke å påvirke dem i en bra retning, så langt det lar seg gjøre med de verktøyene vi har, sier Olga.

Det gjenstår en del før klasserommene i Rosersberg fengsel står klare.

Kjersti Binh Hegna

Vold som språk

– Barnas måte å håndtere konflikter på, eller kommunikasjon for den saks skyld, kan fort være å ty til trusler eller vold. Når man tenker på hva de kan ha gjort, at de kan ha blitt brukt til å drepe noen på utsiden, så vet man nesten helt sikkert at det kommer til å kreve mye fra oss, sier Olga.

Hun tror en av de største utfordringene vil være å få barna til å fortsette med skolegangen innenfra.

– Barna som kommer hit, har kanskje aldri brydd seg om skolen, kanskje har de aldri vært der en gang. Mye av arbeidet vi skal gjøre, handler om å hjelpe dem til å bygge opp troen på seg selv, sier hun.

– Vi ønsker jo helst å ikke se dem her igjen, legger hun til.

Tett på

Tanken er at de ansatte skal være sammen med ungdommene store deler av tiden, utenom når de er låst inne for natten.

Cellene kan låses både fra inn- og utsiden slik at barna alltid er under oppsyn.

– Å være ungdom og ikke få det privatlivet man kanskje har behov for, kan være tøft, sier Hanna.

Fram til nå har barn som begår kriminelle lovbrudd i Sverige blitt plassert i ungdomshjem, eller såkalte SiS-hjem.

Dette er statlige institusjoner som driver med tvangsomsorg og tvangsbehandling av ungdommer opp til 18 eller 21 år, med alvorlige, psykososiale problemer.

I dag finnes 22 slike ungdomshjem i Sverige.

– Erfaringsmessig er det en stor sjanse for at ungdommene har blitt låst inne før. Det gjøres allerede i SiS-hjemmene, så akkurat dét kommer ikke til å være helt nytt, forteller Hanna.

Fengselsleder Gabriel Wessmann i Rosersberg forteller at de grønne veggene inne på cellene skal ha en beroligende effekt.

Kjersti Binh Hegna

Doble roller

For de ansatte i fengslene er det ikke bare strenge innlåsningsregler og begrenset sosial omgang med andre som blir annerledes.

– For voksne innsatte har vi delte roller, men for disse barna tror jeg det blir på en helt annen måte. Det er enda viktigere for dem at vi tar en voksenrolle i deres liv. Det vil hele tiden bli en balansegang mellom å ha god kontakt med dem, være empatiske og samtidig utøve kontroll over dem, forteller Hanna.

Hun har tro på at dersom man skaper en god kontakt, vil det også være lettere å utøve kontroll når det er nødvendig.

– Vi har en myndighetsrolle også, der vi må passe på at vi følger barnekonvensjonen, så sikkerheten vil alltid komme først, sier hun.

– Selvsagt kan det bli tøft. Flere av oss har jo tenåringer hjemme selv, så det er klart at den distansen blir krevende, men vi behøver den for å kunne følge de innsatte barna opp best mulig, og for å gjøre vårt oppdrag, legger hun til.

MOTIVERT: Fengselsbetjentene i Rosersberg har ikke erfaring med barn i fengsel fra før, men flere kjenner på en motivasjon for det som kommer.

Kjersti Binh Hegna

Ikke et hvilehjem

I ungdomsfengslene i Norge går ikke fengselsbetjentene i uniform, men er sivilt kledd.

Dette har man gjort for at det ikke skal være så lett å se forskjell på fengselsbetjenter og miljøterapeuter, samtidig som det bidrar til et mykere inntrykk av omgivelsene.

Svenskene har derimot valgt å beholde uniformen på.

– Det er jo personen og den rollen man inntar bakom uniformen som er viktigst. Til sist tror jeg ikke det er uniformen de vurderer, men relasjonen de har til mennesket bak den, forklarer hun.

Hun understreker at en uniform fortsatt er en viktig del av å tydeliggjøre hvor man er, men også at det kan gi en viss autoritet når det er behov.

– Går man i uniform, så sender man ut et viktig og klart signal som jeg mener er viktig å ha i et fengsel. For det er nettopp der vi er, vi er ikke på et hvilehjem, sier Hanna.

– Og det er jo en grunn til at de er her, legger hun til.