Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Det går fram at kun ufaglærte vikarer bemannet bygget i Mandal avdeling der åtte innsatte tok kontroll på en boenhet 13. juli. Det tok nesten tre timer før de overga seg til politiet.

Fengselsbetjentene som til vanlig sikrer boenheten, var bundet til å dekke opp kritiske funksjoner andre steder i fengselet.

Det tok flere minutter for betjentene å nå fram til boenheten, som da var overtatt.

Fengselsleder Rolf Velle sier til NFF-magasinet at Mandal avdeling er i minste laget for å kunne opprettholde en enhet med særlig høy sikkerhet (SHS).

Dette fordi det betyr at faglærte betjenter til enhver tid må bemanne denne og ikke kan disponeres fritt til resten av fengselet. Dette er særlig sårbart under ferieavvikling.

– Skal være trygt å gå på jobb

Justis- og beredskapsdepartementet svarer om bruken av vikarer for å bemanne et høysikkerhetsfengsel som i Mandal.

– Hvilke tiltak må settes inn for å sikre nok bemanning i Mandal avdeling slik at ikke det er opp til ufaglærte alene å håndtere farlige situasjoner?

– Det skal være trygt å gå på jobb i fengslene. Uten nok folk, blir det vanskeligere å forebygge konflikter, sikre trygghet og gi innsatte et faglig forsvarlig tilbud som forebygger ny kriminalitet, skriver statssekretær Joachim Øren (AP) i en e-post til NFF-magasinet.

Joachim Øren (Ap)

Justis- og beredskapsdepartementet

Øren viser til at utdanningen av fengselsbetjenter fra neste høst utvides til en treårig bachelorgrad. Dette skal tilføre fengslene den kompetansen de trenger for å ivareta samfunnsoppdraget.

Kompetansen skal også sikres gjennom økt opptak, inkludert til den nyopprettede samlingsbaserte utdanningen som foregår ute i hvert fengsel.

Midlene som tidligere har blitt benyttet til lønn under utdanning for fengselsbetjentene skal benyttes til å styrke kriminalomsorgen, fastslår Øren.

– Hvordan virker hendelsen i Mandal 13. juli inn på statsbudsjett 2027, vektlegges forsterket bemanning eller andre tiltak?

– Vi har lagt fram en stortingsmelding med tiltak for å bedre forholdene for innsatte og ansatte, og vi har økt bevilgningene, sist med 180 millioner kroner i 2026, svarer Øren

– Når det gjelder statsbudsjettet for 2027 er det noe vi må komme tilbake til i den ordinære budsjettprosessen. Det innebærer blant annet at midler som tidligere er benyttet til aspirantlønn, i stedet skal brukes til å gjennomføre endringene i utdanningen og til å styrke kriminalomsorgen, inkludert bemanningstiltak. På sikt vil dette kunne utgjøre om lag 180 millioner kroner, som kommer i tillegg til satsingen på 180 millioner kroner i 2026-budsjettet.

600 har forlatt etaten

Asle Aase, forbundsleder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) mener regjeringen er for tilbakelent.

De som tas opp til bacheloren neste høst, er ikke ferdig utdannet før om fire år understreker Aase.

– Å vise til høgskolen hjelper lite for å løse akutte behov, sier Aase.

Desentralisert utdanning bidrar derimot, siden de 55 som startet utdanningen i år, allerede er på jobb i fengslene. Men de burde vært tre-fire ganger så mange, mener NFF-lederen.

Asle Aase, forbundsleder i NFF

Ole Palmstrøm

Tross økte bevilgninger fortsetter frafallet av fengselsbetjenter.

– De 600 som har forlatt etaten, er borte. Det er ingenting som tyder på at dette problemet blir løst på kort sikt. Uten nok folk, blir det som i Mandal.

Statsbudsjettet for 2027 kan bli en mulighet, bare flere partier kommer på banen, mener han.

– Vi trenger at samarbeidspartiene forstår dette. Men alle partiene er velkommen om bord.

For å hente inn igjen de som har sluttet, vil NFF å øke lønnsnivået. Ei vanlig grunnlønn per år, utenom tillegg for ubekvem arbeidstid, ligger et sted mellom 474.000 og 573.000 kroner. For lite, ifølge Aase. Forbundet arbeider aktivt med å løfte lønna for alle medlemsgruppene sine.

– Arbeidshverdagen må trygges, med flere på jobb sammen, for å dra ned belastningen på den enkelte. Og vi må ha turnuser som samsvarer med de ansattes ønsker. Jeg håper dette statsbudsjettet blir mer fram i skoa. De strekker seg veldig langt, de som er der ute.

Å feriere om sommeren er fullt legitimt, også for de som jobber i fengsel.

– Er det en ting ansatte må ha, er det å få gjennomført de lovpålagte tre ukene ferie i sommermånedene. Man må heller planlegge slik at de som er igjen på jobb er trygge.