Lønna til statsansatte:
Ansatte i kriminalomsorgen stemte nei: To-tre tusenlapper i lønnsøkning holder ikke
Flesteparten av ansatte i kriminalomsorgen kunne vente seg ei lønnsøkning på 2000–3000 kroner etter årets oppgjør. Dermed stemte de nei til oppgjøret.
FOR LITE: Forhandlingsresultatet holdt ikke for NFFs medlemmer. Det er likevel gjeldende.
Eirik Dahl Viggen
Saken oppsummert
edv@lomedia.no
Nesten 60 prosent av de 2600 yrkesaktive medlemmene i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) sendte denne uka inn sin stemme over lønnsoppgjøret. Av de som stemte, sa nesten 60 prosent nei. 32 prosent stemte ja. Åtte prosent stemte blankt.
Det betyr at bare rundt 19 prosent av NFF-medlemmene stemte ja til oppgjøret. Flertallet av LO Stat sine medlemmer stemte likevel ja. Dermed er oppgjøret godkjent og kriminalomsorgens ansatte må forholde seg til resultatet.
NFF-leder Asle Aase: – Det hadde vært krise å komme ut med null
Dette stemte de imot
Snittlønna per år for fengsels- og verksbetjenter er 417.000 kroner for menn, 406.000 kroner for kvinner. NFF-medlemmene stemte nei til følgende resultat som LO Stats forhandlingsutvalg klarte å oppnå 15. oktober:
• Lønnstrinn 19–46 får 0,44 prosent økning, tilsvarende 1321–1851 kroner, gjelder rundt 35 prosent av NFFs medlemmer.
• Lønnstrinn 47–63 får 0,54 prosent økning, tilsvarende 2312–3044 kroner, gjelder 60 prosent av NFFs medlemmer.
• Lønnstrinn 64–101 får 0,44 prosent økning, tilsvarende 2522–5753 kroner.
Dette holder ikke, ifølge medlemmene i kriminalomsorgens største fagforbund.
– Ikke politisk vilje til å løfte lavtlønte
– Staten må forstå at de siste års lønnsoppgjør ikke er en farbar vei, og forbundet har full forståelse for at mange av medlemmene føler seg sviktet av arbeidsgiver, skriver NFF-leder Asle Aase i en pressemelding.
OPPGJØR: NFF-leder Asle Aase mener avstemningen sender et kraftig signal fra lavtlønte til arbeidsgiver i staten.
Ole Palmstrøm
Ifølge Aase har medlemmene i mange år vært lønnstapere. Resultatet i uravstemninga tolker han som et kraftig signal som LO Stat tar med seg tilbake til arbeidsgiver.
Aase ser på ingen måte at staten tar innover seg den krevende arbeidssituasjonen medlemmene står i hver dag. Det er politikken som har slått inn i lønnsoppgjøret.
– Det var ikke politisk vilje til å løfte lavtlønte eller likelønnsarbeidet, konstaterer Aase.
Tariffleksikonet: Uravstemning
Forhandlingsleder og leder i LO Stat, Egil André Aas, mener staten burde sett litt forbi at 2020 er et svært spesielt år.
– Én ting er at det var lite penger å fordele. Men både på lav- og likelønn kunne profilen vært bedre. Jeg synes det er naturlig å sende akkurat den videre til staten som arbeidsgiver. I dette oppgjøret tok de ikke vare på alle sine ansatte. Dette kan rett og slett ikke gjenta seg, sier Aas i en pressemelding.
Nå: 0 stillingsannonser