Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

– Det er alltid koselig å komme inn til oss, sier en av de innsatte når aspirant Ole Martin Prangerød sammen med fotograf og journalist kommer inn gjennom døra. Vi er i en av de skjermede avdelingene i den restriktive avdeling A. Det lukter vafler.

Det er i denne fengselsavdelingen Prangerød sier han trives best. For en utenforstående kan det være vanskelig å begripe. Slike avdelinger har mange sedelighetsdømte. En innsatt sier han har vært i en annen avdeling før, og det var «ikke ok». Han er trygg her.

– Jeg føler at jeg gjør en forskjell, og at de er takknemlige for det, sier Prangerød.

Det er kanskje mest fordi det er såpass få innsatte at han har tid til å ha «fine samtaler». Det er roligere, veldig lite krangling, forteller innsatte. Men det er også mange svært tunge tanker i omløp, sier Prangerød. Han må jobbe for å holde egne tanker klare.

Dommene

Han leser ofte dommer. Én gang har han måttet legge en dom fra seg.

– Det var for jævlig.

Det mennesket skal han også være anstendig mot.

– Jeg skulle gjerne lært mer om for eksempel pedofili på Krus. Hva bør jeg si til pedofile? Bør jeg konfrontere dem med det de har gjort? Aspiranten har mange spørsmål.

På kjøkkenet står en innsatt i joggebukser og steker vaflene som sprer den gode lukta. Det er vaffellunsj hver fredag. De innsatte inviterer betjentene inn.

Vi spør hva han gjør i fengselet – når han da ikke steker vafler. «Lærer å bli voksen», svarer han. Jobber med å få kontroll på tankene sine. Og han studerer. Hva skal du gjøre etterpå, spør vi, men han planlegger helst ikke for langt fram i tid. Da blir det kaos i tankene. En ting av gangen.

«Lillyhammer»-skurk må i fengsel

Men dagen i dag begynte med et helt annet kaos. TV-serien «Lillyhammer» er i Halden fengsel, med et kobbel av filmfotografer, assistenter og skuespillere. Vi lover ikke å røpe hvem av seriens små og store skurker som må inn. Fengselsbetjenter stiller opp som statister. Produksjonsleder Christian Omsted er veldig fornøyd med å få slippe inn.

– De sier bare ja. Vi håper de syns det er ok å ha oss her, sier han.

Noen syns det blir vel mye. Lurer på hvordan fengselet framstilles. Omsted lover at ingen skal drites ut. En betjent bemerker at det vel er første gang betjenter har hatt snøballkrig med innsatte i fengselet.

Som «apekatter» på utstilling

Halden fengsel får mye oppmerksomhet fra nasjonale og internasjonale medier. En fengselsbetjent sier «vi føler oss noen ganger som apekatter på utstilling, både innsatte og ansatte».

CNN, BBC, og sist ute, Al Jazeera forteller ikke bare om flatskjermer på cella, men om verdens mest moderne fengsel og om fanger som tar både universitetsutdanning og blir faglærte håndverkere mens de soner.

Hotell eller fengsel?

Aspirant Prangerød stilte på vervedagen på Krus i januar der NFF dro inn 70 prosent av aspirantene som begynte i høst. Mange av de nye lurte på hvordan det er i Halden fengsel. Er det fengsel eller hotell…?

– Svaret er at det er den samme frihetsberøvelsen i Halden som i andre høysikkerhetsfengsler. Jeg skjønner også folk utenfor systemet som sammenligner nye og moderne Halden fengsel med gamle og slitte sykehusavdelinger. At innsatte skal ha det bedre enn syke og gamle. Samtidig kan man kan ikke bygge nytt fengsel, gammelt.

Som viden kjent har alle innsatte i Halden eget bad, og en fange vi møter bemerker at «det sparer betjentene for mye arbeid». Og for et menneske å slippe å be om lov hver gang han skal på do.

Den borgerlige regjeringen bestemte i fjor at det skal dubleres i flere fengsler, også i Halden der det bokstavelig talt er fullt - 100 prosent belegg. Akkurat det er det mange norske innsatte som ikke vil, men blant de mange utenlandske innsatte, som for tiden utgjør over 30 prosent av de innsatte i Halden, er det flere som opplever enmannscellene som «isolat» – de vil gjerne dele.

Mange som sliter

Ole Martin Prangerød åpner døra for en kollega som triller lunsjvogna inn i avdeling A. Så går en sykepleier og en eldre innsatt som er overført fra et annet fengsel forbi. Hun holder armene over skuldrene hans mens hun følger ham inn i avdelingen. Han ser sliten ut. Klør seg nervøst i hendene.

– Jeg skulle gjerne visst mer om psykiske lidelser. Om hvordan vi skal kommunisere med folk. Det er mange som sliter her, sier Prangerød. Han forteller om arbeidet helseavdelingen gjør, og legger til.

– Det er vel vi som jobber på gulvet som ser mest av hvordan de innsattes dager er.

Noen havner i isolat, sikkerhetscelle

Der det ikke er annet enn en madrass, en ståldo (hull i gulvet), og et uknuselig vindu høyt på veggen. Disse cellene er lite brukt i Halden, sier Prangerød, men for kort tid siden var det en som måtte inn her. Han hadde knust et veggur. Glasset kunne brukes som våpen og han hadde før kommet med drapstrusler mot flere betjenter.

Halden fengsel opplyser at det i løpet av fjoråret ble brukt sikkerhetscelle mot innsatte 14 ganger, i til sammen 28 døgn. Noen av gangene var den ikke i bruk fullt ut et døgn, men noen timer.

I 2010 ble innsatte plassert i sikkerhetscelle 344 ganger, ifølge Kriminalomsorgens årsstatistikk fra 2010, som ikke har tatt denne statistikken med i årsrapportene for 2011 og 2012. Det står ingenting om hvor mange dager og timer fanger ble holdt i sikkerhetscelle. Fengselslederen avgjør om et slikt tvangsmiddel skal brukes.

– Jeg tror det er såpass rolig i Halden fordi vi har høy bemanning her, sammenlignet med mange andre fengsler, sier Ole Martin. Han sier han skjønner de som fnyser litt av Halden når de sammenligner med mye dårligere økonomi på egne arbeidsplasser.

– Det er fordi det er nytt. Vi har fått ekstra driftsbudsjett de første årene, sier operativ førstebetjent Carl Fredrik Eylertsen som aspirant Prangerød møter på sin vei i fengselet.

Så vil tiden vise om bevilgningene fortsetter i samme styrke. Bemanningen i Halden er kanskje mer slik den bør være og burde vært andre steder også?

Tømreren

Så hvordan har det seg at Ole Martin Prangerød havnet i fengsel?

– Det er kanskje en klisjé, men jeg liker å jobbe med mennesker, sier han, og slår av en prat med praktisk talt alle han møter.

Han kan ikke anklages for at det var grådighet som trakk ham til kriminalomsorgen. Han gikk ned 150 000 kroner i lønn da han skiftet karriere. Han er egentlig tømrer. Jobbet som det i elleve år. Han var faktisk så vidt med på å bygge Halden fengsel.

Han måtte faktisk finne på noe annet å gjøre, for å bevare helsa. Hadde flere ryggprolapser. Han begynte som verksbetjent i Ravneberget fengsel og var der et par år før han søkte på Krus og kom inn.

Nesten 1200 søkte om å komme inn på fengselsskolens kull 2014-15. 85 prosent av søkerne kom ikke inn. Skolen har 175 plasser, et tall som Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund kontinuerlig jobber for at skal økes til 250. De vil ha flere faglærte fengselsbetjenter.

Dagen begynte med Lar

Et skift er snart over. I løpet av dagen har Ole Martin og en fengselsbetjent delt ut legemiddelassistert rehabilitering (Lar) til fem innsatte. En av fangene ville sitte alene den halvtimen det tar – for å sikre at folk faktisk får i seg sin subutex eller metadon.

– Det er et ettertraktet rusmiddel i fengselet, så han vil ikke at andre innsatte vet at han får det. Han er redd for at noen skal true ham til å selge det eller gi det fra seg.

Han har hatt samtale med en av to innsatte han er kontaktbetjent til. Han har sluppet ut en kar fra Kosovo fra observasjonscella. De hadde ikke noe særlig felles språk, men da den innsatte som hadde ligget sammenkrøket i senga plutselig kunne spasere ut, jublet han «free bird».

– Det var ålreit å se. Snart kommer det en som er overført fra Oslo inn på den samme cella. Han har vært ute, rusa seg og blitt tatt. Nå må han inn igjen.

Sluses ut

Ole Martin Prangerød følger oss til sikkerhetsslusa. Der er det også fullt. Etter en stund slipper vi ut sammen med tulleforbryterne fra «Lillyhammer».