Konservator og kunsthistoriker Geir Thomas Risåsen tok sin magistergrad på Eidsvollsbygningen for 25 år siden, og har jobbet med restaureringsprosjektet siden starten i 2006. Nå er han lykkelig og utmattet etter å ha stått på sju dager i uka siden nyttår. Siste hånd på verket var 72 timers arbeid med å henge opp girlandere av kunstig granbar i Rikssalen.
Kristian Brustad
Grunnlovens hjem i ny drakt
Geir Thomas Risåsen tok sin magistergrad på Eidsvollsbygningen for 25 år siden, og har jobbet med restaureringsprosjektet siden starten i 2006. Nå er han lykkelig og utmattet etter å ha stått på sju dager i uka siden nyttår. Eidsvollbygningen åpnes til helgen.
may.berg@lomedia.no
Den nyrestaurerte Eidsvollsbygningen står i sentrum når feiringen av 200 årsjubileet for Grunnloven starter på søndag. Det er selvfølgelig ingen tilfeldig valgt dato;
16. februar 1814 var 21 norske stormenn samlet i hovedbygningen på Eidsvoll jernverk, hvor de besluttet å lage grunnlov og gjøre Norge til en selvstendig stat.
En del av planen var at danskeprinsen Christian Frederik skulle bli konge for den nye staten, en plan som skulle vise seg å gå skeis.
Prinsens seng er nyoppredd
Men i Eidsvollsbygningen står nå prinsens himmelseng nyoppredd, i et av rommene som ble stilt til hans disposisjon av Carsten Anker, direktør ved Eidsvoll verk og en av grunnlovsmennene.
Hit kom etter hvert alle de valgte utsendingene for å bli godkjent av Christian Frederik som medlemmer av Riksforsamlingen.
Ballsal ble rikssal
Den uferdige ballsalen i andre etasje, et stort avlangt rom, ble omgjort til møtelokale i full fart. To smale trebenker, uten ryggstøtte, på hver side i hele rommet lengde, kledd med rødt tøy. Tømmerveggene var kledd med uhøvlet plank og kalket hvite. Veggene var pyntet med granbar, og barnålene drysset etter hvert over hodene og havnet under de stivede snippene til mennene som benket seg langs veggene i salen.
Her åpnet Riksforsamlingen 11. april 1814, og i ukene som fulgte diskuterte og kranglet de 112 grunnlovsmennene seg fram til enstemmighet.
17. mai ble grunnloven datert, en av de mest liberale i datidens Europa.
Autentiske restaurering
Eidsvollsbygningen har vært restaurert tre ganger før, til 50 årsjubileet i 1864, 100 årsjubileet i 1914 og 150 årsjubileet i 1964.
Den fjerde restaureringen som nå er fullført, har pågått i tre år, og planlagt i fem år før det.
Fagfolkene har møysommelig gravd seg ned i alle tenkelige kilder, og hevder at den versjonen av Eidsvollsbygningen som de nå overleverer det norske folk, er den mest autentiske på 200 år.
Rikssalen har aldri før vært vist fram slik den er i dag, tilbakeført til datidens nødtørftige utsmykning. Flere av de andre rommene har totalt endret utseende når de nå framstår slik de ble brukt under de hektiske ukene og månedene i 1814.
Københavnerpalé på Romerike
Et stort, komplekst og kostbart restaureringsarbeid er lagt ned for å gjenskape Carstens Ankers hjem slik det var den gang.
Ut fra tapetfragmenter, rester etter maling og et stort skriftlig kildemateriale, har man rekonstruert det som direktøren i dag kaller «et københavnerpalé bygd på Romerike». Rommene har møbler og kunst tilsvarende det som er beskrevet i Carsten Ankers korrespondanse, en dokumentasjon som finnes takket være at han senere gikk konkurs.
Herskap og tjenere
Den opprinnelige kjelleren ble revet under en senere restaurering. Også den er rekonstruert, med blant annet tjenerrom og kjøkken. Den store grua er gjenoppbygd slik den var i 1814, med bakerovn og det hele. I kjøkkenet ble det tilberedt to måltider daglig til 150 mennesker under ukene Riksforsamlingen var samlet her.
Fra kjelleren snirkler den smale trappen seg opp gjennom etasjene. Via den kunne tjenerne bevege seg ubemerket gjennom huset.
Den brede trappen var forbeholdt herskapet.
Gulv fra 1600-tallet
Under restaureringen fant man rester av gamle gulv helt tilbake til 1600-tallet. Denne eldste delen av kjelleren er omhyggelig ivaretatt, og her vises blant annet noen av skattene etter familien Aker fram.
Oveholdt budsjettet
Statsbygg fikk i oppdrag å restaurere Eidsvollsbygningen i 2006. Arbeidet er gjort i nært samarbeid med Riksantikvaren og Eidsvoll 1814. Det praktiske arbeidet startet i 2011. Kostnadsrammen på 384 millioner kroner som var satt av Stortinget har Statsbygg overholdt med god margin.
1814 – «mirakelåret i norsk historie»
16. februar 1814
I Eidsvollsbygningen foregår det en stille revolusjon: 21 norske stormenn er innkalt til møte med prins Christian Frederik. De støtter norsk selvstendighet, men overtaler prinsen til ikke å utrope seg til konge, men isteden holde valg til en riksforsamling. Den skal lage grunnlov og velge konge for den nye norske staten. Eneveldets tid er over.
25. februar 1814
25. februar begynner de første politiske valgene i Norge. Etter Christian Frederiks instruks samles folk til ”bededag” i sognekirkene, der de først avlegger ed på å forsvare Norges selvstendighet. Så velger de valgmenn som skal møtes for å utpeke representanter til Riksforsamlingen fra hvert valgdistrikt.
10. april 1814
Alle utsendingene har tatt seg fram til Eidsvoll og blir godkjent av Christian Frederik som medlemmer av Riksforsamlingen. Det er 1. påskedag, og representantene deltar i gudstjeneste i Eidsvoll kirke. Dagen etter, 11. april, holdes det første møtet i Rikssalen i Eidsvollsbygningen.
17. mai 1814
Til tross for bitre konflikter har Riksforsamlingen enstemmig samlet seg om en grunnlov som gjør Norge til en selvstendig stat. Den blir datert 17. mai, og samme dag velger forsamlingen Christian Frederik til norsk konge.
19. mai 1814
Christian Frederik tar imot Riksforsamlingens tilbud om den norske tronen og sverger å regjere i samsvar med landets konstitusjon og lover. Dagen etter, 20. mai, møtes forsamlingen for siste gang for å undertegne protokollen. Før de skilles, danner representantene broderkjede og roper "Enige og troe, indtil Dovre falder!"
26. juli 1814
Carl Johan går til angrep etter at diplomater fra de europeiske stormaktene forgjeves har prøvd å få til en fredelig løsning på konflikten mellom Sverige og den norske opprørsstaten. Krigen begynner til sjøs, og svenske styrker inntar Hvaler. Så følger en landbasert invasjon i Østfold og Eidskog.
14. august 1814
Krigen går dårlig for nordmennene, men freden blir en seier for Grunnloven fra Eidsvoll. Gjennom avtalen i Moss gir kong Christian Frederik avkall på den norske tronen mot at Sverige lover å godkjenne den norske grunnloven og forhandle med et nyvalgt storting om betingelsene for en union.
10. oktober 1814
Etter nye valg åpner Stortinget for første gang i Christiania 8. oktober. 10. oktober møter en gruppe stortingsrepresentanter Christian Frederik på kongsgården på Bygdøy. Christian Frederik frasier seg den norske tronen for seg og sine etterkommere før han går om bord i skipet som skal føre ham hjem til Danmark.
10. oktober 1814
Etter nye valg åpner Stortinget for første gang i Christiania 8. oktober. 10. oktober møter en gruppe stortingsrepresentanter Christian Frederik på kongsgården på Bygdøy. Christian Frederik frasier seg den norske tronen for seg og sine etterkommere før han går om bord i skipet som skal føre ham hjem til Danmark.
4. november 1814
Stortinget har vedtatt de endringene i Grunnloven fra Eidsvoll som er nødvendige for at Norge skal kunne gå inn i en union med Sverige. Nå velger Stortinget enstemmig Carl 13. til norsk konge. Selv om Norge og Sverige skal ha felles konge, går Norge inn i unionen med egen grunnlov og fullt indre selvstyre.
I 1814 ble Grunnloven skrevet og vedtatt i hovedbygningen på Eidsvoll jernverk, og i ettertid er huset blitt kjent som Eidsvollsbygningen. Den gangen var det et privat hjem, og det var Carsten Anker som eide jernverket.
(Gjengitt fra Eidsvoll1814.no)
Mest lest
SETTE GRENSER: – Jeg klarte ikke se mine egne grenser for hvor mye jeg kunne jobbe. Nav-veilederen så mye tydeligere enn meg at jeg ikke ville klare å jobbe fullt. Men hun så også at det var bra for meg å jobbe. Takket være personlig oppfølging fra henne, klarte jeg det, sier Wenche Reppen. Nesten mot sin vilje søkte hun, og fikk innvilget, delvis uføretrygd.
Privat
Alenemor Wenche ble satt ut av spørsmålet fra Nav: – Evig takknemlig for hjelpen jeg fikk
ERFARING: Med mange år bak symaskinen og en fortsatt god helse, tok Hallgerd Aure like greit en ny jobb som sømoperatør ved Ekornes avdeling Aure.
Privat
Da Hallgerd (66) mista jobben, tok hun grep: – Her er det så mye arbeid som aldri før
FANT LØSNINGER SAMMEN: Både Fellesforbundets klubbleder Robert Jacobsen (t.v.) og daglig leder på GAC Norway sin avdeling på Slagentangen, Ståle Stangeby ønsker seg glidende grenser for jobb og permitteringer med rett på dagpenger. Enn så lenge har man valgt i samarbeid å redusere en del av stillingene til 75 prosent.
Roy Ervin Solstad
En halvtime for lenge på jobb kan koste Robert og kollegene dagpengene fra Nav
Skjermdump
Uber-sjåførens desperate melding: – Eg er i ferd med å bli heimlaus for tredje gong sidan mai
Erna Solberg
Leif Martin Kirknes
Erna Solberg ble overkjørt og må kutte fergeprisene. Her svarer hun
LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.
Brian Cliff Olguin
Henning (28) er sjanseløs på boligmarkedet: – Det vi har i dag er Willochs arv, sier forsker
Med det yngste barnet hjemme, fikk seksbarnsmoren namsmannen på besøk, med ordre om utkastelse.
Mina B. Ræge/Dagsavisen
Seksbarnsmor «Ivana» (35) ble kastet ut av leiligheten i Oslo
FRYKTER FOR SIKKERHETEN: «Faste» piloter blir oppsagt, lønningene presses og pilotene må være disponible sju dager i uka. SAS-pilot og første nestleder i Norsk Flygerforbund, Jo Bjørn Skatval er bekymret for flysikkerheten etter at det islandske flyselskapet Bluebird Nordic ga 11 fagorganiserte piloter sparken.
Helge Rønning Birkelund
Tillitsvalgt pilot advarer mot skrekk-kontrakter på Island: – Det er kort vei til Norge
KAOS I INNBOKSEN: – Overfloden av informasjon fra ledelsen ved universitetet, fakultetet, instituttet og avdelingen er utfordrende å håndtere, sier Frode Veggeland.
Ole Palmstrøm
Ekstraarbeidet tok nattesøvnen fra Frode: – Jeg var så sliten at jeg ikke visste hvor jeg var
HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.
Colourbox.com. Innfelt: fafo.no
13-timersvakter vil gi flere hele stillinger, mener Fafo-forskeren. Se turnusmodellene
Psykologspesialist Casper Meyer Nilsen reagerer på at vold mot ansatte får pågå ved barnevernsinstitusjoner.
Privat
«Trines» psykolog: – Det er skandaløst at alvorlig vold mot en ansatt har fått pågå over lang tid
Sylvi Listhaug
Jan-Erik Østlie
Ny måling: Listhaug skremmer vekk flere enn hun lokker til Frp som partileder
HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.
Kai Hovden
Tor fikk avslag på yrkesskadesøknad hos Nav og tapte i Trygderetten – så kom kontrabeskjeden
Debatt
Det skal ikke være de som sitter nederst ved bordet som må gjøre opp, skriver Andreas Tharaldsen.
Ida Bing
«Dugnaden er avlyst», skriver servitør Andreas
Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.
Jan-Erik Østlie
– Sylvi Listhaug sender norsk industri rett i fjellveggen, mener Magnus Marsdal
Debatt
Vi kan ikke se at det er noen god begrunnelse for at den alminnelige aldersgrensen skal være ulik i privat og offentlig sektor, skriver Camilla Barth hos Jussformidlingen.
Anna Granqvist
«Vil du jobbe så lenge sinnet og kroppen holder? Da får vi håpe du ikke er ansatt i stat eller kommune»
Fagforbundets hovedtillitsvalgte i Sykehjemsetaten i Oslo, Kjartan Goksøyr, mener det er mer enn nok plikter for sykmeldte allerede.
Anna Granqvist
– Jeg har selv deltatt i møter der leder sier til sykmeldte: «du kan vel gjøre noe, du sitter jo her nå»
Nestleder Sylvi Listhaug ligger an til å overta som partileder i Frp.
Tri Nguyen Dinh
Analyse: Lavtlønnede og mannlige velgere forlater Frp
Live Glesne Kjølstad sammen Sorab Abolfathi og andre gode hjelpere under åpningen til Louis Pizza. Foto: Privat
Foto: Privat
Live ville hjelpe sine iranske venner og ga dem jobb. Nå skal hun i retten for tredje gang
HAR STILT KRAV: Hovedtillitsvalgt Margit Wik i Coop Nordland, Ståle Simonsen i Coop Midt-Norge, Ann Kristin Heggdal i Coop Nordvest og Anne Svendsvoll i Coop Sørvest har stilt krav om full ønn under sykdom i lokale forhandlinger, men fått nei. Nå venter de på at HK skal ta sakene videre.
Privat/Lene Svenning