Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia

– Dere må aldri godta det når noen som har opplevd vold eller trusler på jobben, avviser å snakke om det. Insister på å snakke om det, på en vennlig måte. Få en prosess i gang, sier psykolog Per Øystein Steinsvåg. Han har lang erfaring med veiledning og undervisning for ansatte i kriminalomsorgen og i barnevernet, har jobbet i Alternativ til vold i 17 år, og har hatt fengselsansatte i terapi.

Jobber med traumatiserte folk

– Belastningen av å jobbe i kriminalomsorgen er svært høy. Det er alvorlig traumatiserte mennesker dere jobber med. Det krever mye av dere, både kunnskap, rutine, godt samhold i teamet, godt arbeidsmiljø og bevisst ledelse, for å skape et trygt arbeidsmiljø for den enkelte, sa Steinsvåg i sin innledning på LO, Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund og Fellesorganisasjonens kriminalpolitiske konferanse i mars. Der fortalte psykologen om en av sine klienter, «Fredrik», ansatt i kriminalomsorgen.

En farlig vakt

Fredrik hadde jobbet to år i fengselet da han skulle følge en kontaktinnsatt til et annet sted i fengselet. Da de kom inn var det en annen mannlig innsatt der som var i krangel med en medfange, men som gikk løs på Fredrik. Fangen hadde et våpen, et redskap med en skarp spiker knyttet rundt et håndtak. Han tok kvelertak på Fredrik, skrek og hylte «nå dreper jeg deg», og holdt våpenet mot halsen hans. Han stakk den inn så blodet rant fra nakken. Andre ansatte kom til og avverget situasjonen. Fredrik kom derfor fra denne situasjonen uten alvorlige ytre skader.

Det ble «bare» et lite sår.

Vil du snakke om det?

Fredrik ble spurt av sin nærmeste fengselsleder rett etterpå, om han ønsket å snakke om denne episoden, men avviste det. Han følte seg helt fin. «Situasjonen ble avverget. Dette går bra. Jeg trenger ingen å snakke med. Dette klarer jeg fint», tenkte Fredrik. Han gikk hjem etter vakt den dagen.

Ble redd på jobb

Kort etter begynte han å slite. Han fikk søvnproblemer og mareritt. Han merket at han var redd på jobben. Han var også redd i andre situasjoner, på gata, likte ikke å ha mange mennesker rundt seg, reagerte på høye stemmer og andre lyder, på brå bevegelser. Han begynte å drikke mer alkohol, og var irritabel og aggressiv overfor kona og barna. Han isolerte seg, hadde mindre kontakt med vennene. Han ble dårlig, fikk mageproblemer. Panikkangst. Plutselig kunne han få hjertebank, panikk, og tankene og følelsene var i kaos. Han opplevde at noe alvorlig skjedde med ham. Hadde han fått hjerteinfarkt?

Kolleger ville hjelpe

Sakte begynte han å kjenne at han forandret seg, men han tenkte ikke at det handlet om voldsepisoden. Ved hjelp av kolleger, forsto han at det kunne være det. Kollegene sa «du trenger noen å snakke med». Da gikk han til ledelsen, som var imøtekommende og ville hjelpe ham. De foreslo å kontakte Alternativ til vold.

– Hvordan håndterer ledere tilfeller av vold mot sine ansatte, har du erfart?

– Det er veldig varierende. I kriminalomsorgen er dette temaet blitt løftet fram de siste årene, gjennom forskning, sier Steinsvåg, og viser spesielt til Krus-forsker Yngve Hammerlins arbeid.

– Mange ledere har begynt å se sitt ansvar, sier Steinsvåg.

Ti timer i terapi

Tre uker etter at voldsepisoden skjedde, møtte Steinsvåg Fredrik til en debriefing.

– I flere timer gikk vi sammen gjennom det han hadde vært utsatt for. Det kom fram at han var alvorlig traumatisert. Fredrik hadde vært sikker på at han skulle dø da angrepet skjedde. Så, rett etterpå, kjente han en enorm lettelse over at han faktisk overlevde. Deretter kom etterreaksjonene.

Vi hadde til sammen ti samtaletimer der vi snakket om reaksjonene han opplevde. Hvordan var det nå? På jobben? Ellers?

Fredrik fryktet at livet framover skulle bli fylt av angst. Han var redd det ikke ville gå over. Det er en enorm belastning, å tenke «dette vil ikke bli bra igjen, jeg blir ikke den trygge, sterke personen jeg var», sier Steinsvåg.

Panikkangsten forsvant

Fredrik ble sterkere og sterkere. Han følte seg igjen trygg på jobben. Panikkangsten ble borte.

– Han ble møtt på en fantastisk måte av sine kolleger og ledere. Han ble gradert sykemeldt, og fikk styre arbeidsoppgavene sine selv. Kollegene skjønte virkelig at det han var utsatt for, var alvorlig. Han hadde mange gode ting rundt seg som hjalp ham, i tillegg til samtalene med meg, forteller psykologen.

LAST NED: Per Øystein Steinsvågs power point-presentasjon «Når vi blir rammet av jobben»