Kjersti Binh Hegna

kjersti.hegna@lomedia.no

– Det er første gangen en slik rapport om isolasjon har blitt lagt fram i Norge, forklarer leder av forskningsgruppen bak rapporten, Nicoline Toresen Lokdam.

Ifølge forskere på Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) skal mer enn en fjerdedel av de totalt 45.764 personene som var fengslet i perioden 2015–2022, ha vært registrert med isolasjon besluttet av Kriminalomsorgen eller domstolene.

Unge voksne i alderen 18–25 og kvinner er de som tilbringer mest av fengselsoppholdet sitt i isolasjon.

Rus og psykisk uhelse

Gruppen har blant annet sett på hvor mange som har opplevd en form for isolasjon og hvilke risikofaktorer og konsekvenser det kan ha for den enkelte.

Lokdam forklarer for NFF-magasinet at det er vanskelig å si med sikkerhet om lav bemanning er en direkte årsak til økt bruk av isolasjon, men er ikke i tvil om at funnene er relatert til forholdene i fengslene.

– Det er flere som soner i samfunnet og færre som kommer inn til fengsel som er såkalt «velfungerende» innsatte. Situasjonen fengselsbetjentene møter i dagens fengsler, blir mer krevende og tyngre, både fordi man har større forekomst av psykisk uhelse, men også rusproblematikk, sier hun.

– Det er svært positivt at man har alternative straffeformer slik som elektronisk kontroll, som er en mye bedre løsning for veldig mange. Baksiden av medaljen er at de som faktisk sitter i fengslene, krever en større innsats.

Hun peker på at dersom man hadde hatt flere folk på jobb, så hadde det vært mer overskudd til å jobbe med den dynamiske sikkerheten og relasjonsarbeid, spesielt for innsatte med psykiske lidelser.

– Man kan si at lav bemanning fører til et høyere konfliktnivå generelt. Man føler også på en større risiko nettopp fordi man har en dårlig bemanningssituasjon, som vil kunne føre til en indirekte risikofaktor for bruk av isolasjon.

INNELÅST: Isolasjon er definert som «situasjoner hvor innsatte er innelåst på en celle store deler av døgnet, på grunn av sikkerhets- eller kontrollhensyn. Illustrasjonbilder fra Ringerike fengsel 

Kjersti Binh Hegna

Lav bemanning - mer isolasjon?

– Innsatte blir gjerne satt i isolasjon for å opprettholde ro, orden og sikkerhet. Det kan også være fordi vedkommende ønsker det selv, for å hindre skade på seg selv og andre, eller på grunn av bemanning- og bygningsmessige årsaker, sier Lokdam.

Den hyppigste registrerte grunnen for isolasjon i årene 2015–2022 var ro, orden og sikkerhet.

– Det er en helt klar sammenheng mellom psykisk uhelse og isolasjon. Mange kvinner soner i samfunnet, og derfor er de få som kommer i fengsel en selektert gruppe. Man ser dermed en større forekomst av psykiske lidelser hos kvinner enn hos innsatte menn, forklarer Lokdam og føyer til:

– Selv kortvarig isolasjon kan ha stor innvirkning på både fysisk og psykisk helse.

Illustrasjonbilde fra Ringerike fengsel 

Kjersti Binh Hegna

Uregistrert isolasjon

I Norge ble isolasjon bestemt av Kriminalomsorgen først registrert fra 2013, og isolasjon bestemt av domstolene fra 2003.

– Jeg tror noen fengsler er veldig gode på å registrere det, men andre er det ikke. Man har også ulik måte å registrere isolasjon på, noe som gjør at det er vanskelig å få et helt korrekt bilde av situasjonen, forklarer hun.

Lokdam forklarer at Kriminalomsorgen registrerer og fører dagsmålinger over hvor mange innsatte som har mindre enn åtte timers og mindre enn to timers fellesskap utenfor cellen.

– Utfordringen med dagsmålinger er at man ikke kan se hvor mange dager eller timer en enkelt person tilbringer i isolasjon totalt.

Hun understreker at jobben fengselsbetjentene gjør i det daglige med registrering, er en av de få måtene man kan bli klok på bruken av isolasjon på, og hvorfor man velger det.

– Samtidig må man se det store bildet, blant annet menneskets rett til transparens rundt hva som faktisk skjer inne i fengslene, sier hun.

Rapporten er en del av forskningsprosjektet «Isolasjon i norske fengsler – Utvikling, risikofaktorer og konsekvenser» og kom ut i april 2025.