Nå skal høysikkerhetsfengselet slippe råtne vinduer som faller ut

Vindkast blåste ut et av cellevinduene her i Trondheim fengsel for et par vintre siden. Råtne karmer er ikke helt forsvarlig på en høysikkerhetsavdeling, konstaterer de ansatte.

NB: Denne saken er laget før koronatiltakene trådte i kraft.

– Alle som mener et norsk fengselsopphold er som å bo på hotell, burde tilbrakt noen uker her inne, konstaterer NFF-tillitsvalgt i Trondheim fengsel, Ida Bakken (32), mens blikket flakker over fuktskadd maling og hårete avløp.

p

Bakken har jobbet i kriminalomsorgen i 11 år, og siden 2014 i Trondheim fengsel. Likevel gjør det inntrykk på henne å observere tilstanden på cella i A-bygget.

Cella er en av 28 i fengselskorridoren som denne våren er tømt for innsatte. Det er lett å se hvor sengene var festet til veggene, for her går mørke render av støv, hår og sjokoladepapir. Det lukter menneske.

Utslitt

A-bygget ble oppført i 1971 og utgjør hovedbygget i Trondheim fengsel. Nå er det utslitt, definert av Statsbygg som «teknisk oversittet». Ledelsen i fengselet hadde krevd fornyelse i mange år da Statsbygg bestemte seg for å pusse opp. Arbeidet vil koste 150-200 millioner kroner som dekkes mest av Statsbygg selv, og litt av kriminalomsorgen.

Spor etter innsatte i form av kryssekalendere og røff poesi taler tydelig om det langsomme fengselslivet. Nå skal denne historikken vekk til fordel for moderne celler med bad og toalett. Renoveringen startet i mars og varer fram til sommeren 2021. Do på hver celle blir en betydelig forbedring, mener Bakken. Fra nattskiftet starter klokka ni om kvelden til klokka ett på natta, har det vært vanlig å bruke tiden til dofølging.

Utdatert

57 domfelte er flyttet til andre fengsler under byggearbeidene. Trondheim fengsel var tidligere et kretsfengsel for dommer opptil 18 måneder. Siden har det blitt et høysikkerhetsfengsel, der flere av de gamle byggene brukes for langtidsdømte.

– Byggene våre har vært lite egnet til formålet, sier fengselsleder Egil Gabrielsen.

p

Mye av opprenskingen innvendig er utført av frivillige domfelte, og ifølge Gabrielsen så de ut til å sette pris på å få rive ut inventaret. De eldste byggene er vernet som tidstypisk arkitektur fra 1970-årene. Bare innmaten kan endres. Men lengre soning krever mer fellesskap enn det var tenkt den gang. Statsbygg utvider derfor fellesskapsavdelingene, en for menn og en for kvinner, som ledd i arbeidet med å redusere isolasjon.

Kvinneavdelingen utvides for å kunne ta imot flere domfelte kvinner fra region nord som ellers må sone i fengsler sørpå.

Slipper omplassering

Selv med betydelig færre innsatte i byggeperioden, slipper de ansatte både permitteringer og overføringer til andre enheter. Det er nok å gjøre, forsikrer Gabrielsen. For eksempel krever byggingen at innsatte må følges tettere når de går over plassen forbi bygningsarbeiderne på vei til skole, bibliotek, arbeid og helsetjeneste.

p

Tannlegetjenesten er nedlagt i byggeperioden slik at innsatte må på framstilling utenfor murene. Med mange domfelte ute, betyr det også at de gjenværende varetektsinnsatte preger fengselet med støy og uro i fellesskapsavdelingen. Mange av dem kommer rett fra gata og har med seg rusabstinenser som personalet skal håndtere.

Sjef for verkstjenesten, Jens Andersskog (64), en av dem som har sett behovet for oppussing vokse seg større og større oppsummerer:

– Alt som gjøres her nå, kan bare bli til det bedre.