Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Lønnsoppgjøret i kriminalomsorgen kom i havn med de lokale forhandlingene 25. oktober. Virkningstidspunktet for lønnsendringene er 1. mai 2023, med utbetaling på desemberlønna. 

Utgangspunktet var det flate, generelle tillegget på 31 000 kroner som ble forhandlet med staten i vår. Det skulle nå justeres videre med 21,9 millioner kroner avsatt til lokale forhandlinger.

– Alt er like viktig, men for den største gruppa, fengselsbetjentene, prioriterte vi de med høy stillingsansiennitet, de som har stått lenge i det, sier NFFs forhandlingsleder Tommy Fredriksen.

Her får de med stillingsansiennitet 15–20 år lønnstrinn 53 og de med 20–30 år lønnstrinn 54. De med over 30 år får lønnstrinn 55.

Forbundsnestlederen skulle gjerne løftet dem enda mer.

– Det største problemet med lokale lønnsforhandlinger er at det er for lite penger. Men med tanke på hva medlemmene våre genererer inn i forhandlingene og hva forbundet fikk ut av det hele, så er jeg fornøyd. Vår store lønnsdelegasjon har æren for det.

Kompetansen verdsettes

Arbeidsdriften skal rekruttere og beholde kompetanse ved at de med stillingsansiennitet 20–30 år får lønnstrinn 54. De med over 30 år får lønnstrinn 55. Alle med dokumentert fagbrev, bachelor eller annen høyere utdanning gis i tillegg ett lønnstrinn.

Bachelortillegg for fengselsbetjentene har vært et hett tema siden 2021-kullet fikk 12 000 kroner i varig tillegg. Det skjedde ikke med senere kull. For å bøte på dette, er det med årets forhandling bestemt at fengselsbetjenter som har fullført bachelor ved Krus som ikke tidligere har fått tillegget, får et ekstra lønnstrinn.

– Fra begynnelsen har vi krevd en særavtale på bachelortillegg. Pengene for senere år tas da fra driften, ikke forhandlingspotten.

Øvrige justeringer beskrives i detalj på forbundets hjemmeside.

Ansiennitetsknot

Det var store problemer med å lage målrettede innretninger på grupper med stillingsansiennitet. Her begynner man på null når man får en ny stilling i konkurranse med andre.

– Vel og bra, fordi du da får ti nye år med 1,1 prosent lønnsøkning i året. Men å innrette en gruppemodell blir verre fordi en med to års stillingsansiennitet kan ha flere års tjenesteansiennitet enn en med 20 års stillingsansiennitet, sier Fredriksen.

Man mister ikke ansiennitet. Men det nye er at det gir uttelling å ha lav ansiennitet. Derfor måtte NFF innrette på de med høy ansiennitet.

Mye lest: «Tor» (80) har det travelt med å sone ferdig

I det gamle systemet med yrkesansiennitet og etatsansiennitet var det enkelt: Jo flere år, jo høyere lønn.

– Det er ikke logisk å begynne på null ved å bytte jobb, men det handler om å gjøre det beste ut av det nye systemet med gode lokale innretninger, sier Fredriksen.

Seks ulike organisasjoner representerte ansatte i etaten. 

– I år samarbeidet NFF og Kriminalomsorgens Yrkesforbund (KY) godt. Hadde alle forbundene stått samla, hadde vi hatt enda mer kontroll og forhindret ulogiske forskjeller, sier Fredriksen.