Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Ungdom manipuleres via sosiale medier til å begå drap og terrorhandlinger. Flere slike saker rulles opp i Sverige med forgreninger til Norge.

Men har de som tjener penger på appene, et ansvar?

– Hvis teknologiselskapene legger til rette for at kriminelle kan rekruttere unge mennesker, er det helt forkastelig. Da må myndighetene gå etter selskapene og få gjennomført tiltak raskt, sier forbundsleder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF), Asle Aase.

Sveriges riksdag vedtok nylig å åpne fengselsavdelinger for barn ned i 14 års alder. Den norske regjeringen følger utviklingen nøye, ifølge statssekretær Gunn Karin Gjul (Ap).

– Vi ser veldig til Sverige nå. Når de har klart å få teknologiselskaper til å skru opp innsatsen, må vi selvfølgelig se på om vi kan gjøre det samme i Norge. Alle vil gjøre noe med dette, sier Gjul.

Uttalelsen kom etter en debatt om ung rekruttering til organisert kriminalitet.

En ny lov om digitale tjenester skal gjennomføre EUs Digital Service Act (DSA) i norsk rett. Det er en prioritert oppgave for regjeringen å få dette regelverket på plass så raskt som mulig, skriver regjeringen på sin egen nettside.

Svikter i flere ledd

Gjul er tydelig på at både barna som utsettes for kriminalitet og barna som rekrutteres inn i kriminelle miljøer, har blitt sviktet.

– Barna som begår kriminaliteten har blitt sviktet i fryktelig mange ledd før de kommer dit, understreker Gjul.

Politikerne etterlyser bedre samarbeid mellom politi, barnevern, skole, helsevesen og frivillighet.

Frps Tom Staahle etterlyser bedre informasjonsdeling og hardere reaksjoner mot den lille gruppen ungdom som står bak den mest alvorlige kriminaliteten.

Venstres Ingvild Wetrhus Thorsvik etterlyser bedre innhold i ungdomsstraff, en straffereaksjon den norske staten benytter overfor mindreårige.

– Og ungdomsoppfølgingen må bli bedre. Raskere behandling i politi og domstoler er ikke nok dersom oppfølgingen etterpå ikke holder mål, sier Thorsvik.

– Barn er ikke kriminelle

NFF-leder Asle Aase, etterlyser tidligere og mer samordnet hjelp for å hindre at ungdom ender i kriminalitet. Samtidig advarer han mot å gi opp barn og unge som har begått alvorlige lovbrudd.

– Det er viktig å understreke at det ikke er mange unge vi snakker om. Vi lykkes med de aller fleste, sier Aase.

NFF-leder Asle Aase. 

Nina Hanssen

Ifølge Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI), er antallet innsettelser av mindreårige mer enn doblet fra 2022 til 2025. Fengslene registrerer samtidig mer utagering og vold fra de yngste lovbryterne.

NFF har vært imot etableringen av egne fengselsplasser for barn. Nå som plassene er etablert, mener Aase det er avgjørende hva som skjer etter at ungdommen er kommet inn i systemet.

– Når jeg snakker med medlemmene mine på ungdomsenhetene, forteller de at mange av barna er ekstremt krevende. Noen kan også være farlige, sier Aase.

Skal straffen virke, må informasjonen flyte bedre fra helsevesenet, politiet, barnevernet og andre, til kriminalomsorgen, mener han.

– Vi må vite hva som er forsøkt tidligere, hvem som har gjort hva, og hvorfor tiltakene ikke fungerte. Det er feil å gi opp de unge. For noen er veien tilbake lengre enn for andre, men det betyr ikke at løpet er kjørt, sier Aase.