Stadig færre støtter strengere fengselsstraffer i Norge
Flertallet mener straffenivået i landet er passende og ikke for mildt, ifølge en undersøkelse.
LIBERALE: 40 prosent av nordmenn vil ha høyere straffenivå, mot 60 prosent ved forrige undersøkelse for noen år siden.
Eirik Dahl Viggen
Fire av ti spurte mener straffenivået i Norge er for mildt og at de ønsker strengere straffer. Det er en betydelig nedgang fra forrige tilsvarende undersøkelse fra 2010. Da svarte seks av ti at de ønsket strengere straffer.
Tallene framgår i en fersk rapport fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Oslo Met.
– Meg bekjent er det første gang en undersøkelse viser at flertallet mener straffenivået i landet er passende og ikke for mildt, sier forsker og prosjektleder Lars Roar Frøyland.
Flere støtter andre straffeformer
Stadig flere støtter også alternativer til fengsel, ifølge rapporten. Den består blant annet av en spørreundersøkelse utført av Ipsos fra januar til juni i fjor, hvor det ble gjennomført 4103 telefonintervjuer med en representativ del av befolkninga.
– Deltakerne i våre undersøkelser viser en sterk støtte til bruk av alternative former for straffegjennomføring, sier Frøyland, som nevner eksempler som soning med elektronisk kontroll og fotlenke (EK) og samfunnsstraff.
Flertallet som svarte mener det viktigste formålet for straff er å rehabilitere den dømte.
– Dette betyr ikke at folk ikke ønsker å straffe de som begår lovbrudd, men at de i større grad ser ut til å vektlegge andre hensyn enn å låse utøveren inn i fengsel. I og med at ubetinget fengselsstraff er den strengeste straffen vi har i hierarkiet av mulige reaksjonsmåter for kriminalitet, hevder vi derfor at folks straffevillighet har falt, sier forskeren.
Endret samfunnsdebatt
Frøyland mener det er flere årsaker til at folk har endret mening om straff. Det begrunnes med at folk får stadig mer kunnskap om kriminalitet og straff. I tillegg kan en årsak være endringa i samfunnsdebatten.
– På enkelte områder, som for eksempel spørsmålet om straff for cannabis og andre narkotiske stoffer, har samfunnsdebatten endret karakter, sier Frøyland.
– Befolkninga er mer polarisert enn før, nå tar mange til orde for at det ikke er hensiktsmessig med straff. Kanskje denne debatten og lignende nærmest har smittet over på det generelle synet på straff.
