NTB

Stortingsgruppene til både Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet holdt onsdag møter der de bestemte seg for å slutte seg til SVs forslag.

Samtidig får NTB bekreftet at også Senterpartiet støtter initiativet.

– Vi støtter alle forslag som kan bidra til å opplyse saken, sier parlamentarisk leder Marit Arnstad.

Det viser at kampen faktisk nytter, jubler SVs partileder Audun Lysbakken.

– Denne saken kan vinnes, norsk jernbane skal tilhøre det norske folk. Vi er glad for at resten av opposisjonen er enig med oss om det, sier han.

Paragraf 83

Ideen er å ta i bruk Grunnlovens paragraf 83, som sier at Stortinget kan innhente betenkninger fra Høyesterett om juridiske emner.

Det vil være første gang siden 1945 at Stortinget gjør dette. Den gang ble Høyesterett bedt om å vurdere hvor raskt det nyvalgte Stortinget kunne tre sammen.

Bakteppet for initiativet denne gangen er en bekymring hos flere av partiene på Stortinget for at fjerde jernbanepakke kan føre til at Norge overfører myndighet til EU på en grunnlovsstridig måte.

Stortinget skal i utgangspunktet ta stilling til EU-pakken i midten av november.

– Vi vil nå be Høyesterett utrede hvor mye makt denne pakken flytter til EU. Når det nå er reist en debatt rundt dette, ønsker vi å bruke muligheten i Grunnlovens paragraf 83 til å be Høyesterett om dette, sier transportpolitisk talsmann Bård Hoksrud i Frp.

Han understreker likevel at Frp er for selve kjernen i pakken – nemlig mer konkurranse på jernbanen.

Politisk betent

I EU ble fjerde jernbanepakke vedtatt allerede i 2016. Det Stortinget skal avgjøre nå, er om reformen skal innlemmes i EØS-avtalen eller ikke.

EU-pakken innebærer blant annet skjerpede krav om konkurranseutsetting av togtilbudet, noe som har gjort den sterkt betent på venstresiden i Norge.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, MDG og Rødt har alle signalisert at de vil si nei.

– Vi er mot innholdet i pakken. Det avklarte vi allerede i 2018, sier Arbeiderpartiets transportpolitiske talsperson Sverre Myrli.

Utfordrer topilarstrukturen

En viktig del av bakteppet er at reformen også utfordrer EØS-avtalens såkalte topilarstruktur.

Topilarstrukturen går ut på at Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein skal ha sitt eget kontrollsystem gjennom Eftas overvåkingsorgan Esa i Brussel og Efta-domstolen i Luxembourg.

Men i fjerde jernbanepakke er denne modellen forlatt. I stedet legges det opp til at EUs jernbanebyrå ERA skal få myndighet til å treffe beslutninger direkte mot aktører i Norge. Samtidig blir EU-domstolen klageorgan.

Dermed overføres makt til et byrå der Norge ikke har stemmerett, og en domstol der Norge ikke har dommere.

Splittet om konkurranse

Det er dette bakteppet som nå får opposisjonen til å trekke Grunnloven og Høyesterett inn.

Når det gjelder konkurranseutsettingen, derimot, står Frp og de rødgrønne fortsatt på hver sin side.

– Vi er positive til et felles europeisk regelverk for innkjøp og godkjenning av materiell. Det vil gjøre det rimeligere og enklere å sikre god konkurranse, også over landegrensene, sier Hoksrud.

– Men for Frp er det avgjørende at vi i Norge har det siste ordet, både når det gjelder sikkerheten og aktiviteten forøvrig på våre jernbaneskinner, forklarer han.