Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Morten Hansen

morten@lomedia.no

Alle får 2,25 kroner mer per time. Det er 4.387 kroner mer i året.

Lavtlønte får 1 krone per time. Det gir 1.950 kroner ekstra på årsbasis.

Lavtlønte får dermed en lønnsøkning på 3,25 kroner per time. Det betyr at lavtlønte totalt får 6.337 kroner mer i året.

– Selv om vi manglet 30 øre på å opprettholde kjøpekraften, er vi godt fornøyde med resultatet. Vi har fått på plass et generelt tillegg og et lavlønnstillegg. Det har vært krevende forhandlinger. Avstanden var i utgangspunktet veldig stor mellom vårt krav og NHOs tilbud, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik til FriFagbevegelse.

Oppgjøret omfatter 181.524 LO-medlemmer og 17.000 YS-medlemmer.

LO og NHO kom søndag ettermiddag fram til en løsning i mellomoppgjøret. Etter å ha meklet 15 timer på overtid, ble partene enige om at det skal gis et generelt tillegg på 2,25 kroner per time og et lavlønnstillegg på 1 krone per time. Den økonomiske rammen for oppgjøret er satt til 2,7 prosent. Det er 0,1 prosentpoeng under LOs krav.

– Bussjåførene var klare

– Tatt i betraktning den krevende situasjonen vi er i, mener jeg resultatet er til å leve med, sier Jane B. Sæthre, forbundsleder i Norsk Jernbaneforbund (NJF).

Hun er fornøyd med at de også i dette oppgjøret fikk gjennomslag for prinsippet om et ekstra lavlønnstillegg. Sæthre påpeker at de med laavest inntekt også har blitt hardest rammet under pandemien.

Forbundslederen sier bussjåførene sto klare til å streike, hvis partene ikke hadde blitt enige.

– Sjåførene var klare for å streike og ta en for laget, sier Sæthre.

Hun forteller de opplevde mye støtte og sympati under fjorårets busstreik.

– Med dette friskt i minne var det gehør for at vi må stille opp for hverandre, fastslår Sæthre.

Hun er likevel glad for at bussjåførene og de andre LO-medlemmene ikke måtte ty til streikevåpenet.

– Alle kjente på ansvaret for å unngå en slik utgang av mellomoppgjøret. Dette er et spesielt år med stor arbeidsledighet og mange permitterte, sier Sæthre.

31 500 streikeklare

Hvis partene ikke hadde kommet til enighet, ville det ha blitt streik. Over 31. 000 arbeidstakere ville ha lagt ned arbeidet. Flesteparten av dem som var tatt ut i konflikt var bussjåfører. Det var meldt plassoppsigelse for 12. 000 bussjåfører. De ville i så fall ha vært ute i sin andre streik på et halvt år.

Ett av LOs viktigste krav var at yrker på overenskomster som tjener under 90 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, måtte få et eget lavlønnstillegg. FriFagbevegelse antar at LO har klart å opprettholde denne prosentgrensen. LO har brukt denne lavlønnsmodellen i alle de samordnede oppgjørene med NHO siden 2005.

Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn er 506.600 kroner. 90 prosent er 455.940 kroner. Det betyr at det kun er ansatte som er omfattet av overenskomster med en gjennomsnittslønn under 455.950 kroner som får lavlønnstillegg.

LO har hvert eneste år siden 1990, både i hovedoppgjør og mellomoppgjør, fått gjennomslag for ekstra tillegg for de lavest lønte. Dette er også LOs varemerke.

Noe av bakgrunnen er at reallønna nederst på stigen har stått stille eller tapt seg de siste ti årene, mens de høyest lønte har dratt ifra.

Sto langt fra hverandre

Kravet til LO i lønnsoppgjøret var å sikre kjøpekrafta til medlemmene, få på plass et lavlønnstillegg og noe som sikrer seriøsitet i arbeidslivet

Partene sto langt fra hverandre før oppgjøret. Norges største arbeidsgiverforening, NHO, hadde vedtatt at lønna ikke måtte øke mer i Norge enn i land Norge konkurrerer med. Det betyr maksimalt 2,2 prosentøkning. LO hadde i forkant krevd 2,8 prosent lønnsøkning, det samme som prisene er anslått å øke. LOs krav var derfor å opprettholde kjøpekrafta for medlemmene.

Spesielle forhandlinger

Meklingen startet fredag formiddag, men partene tok en god pause fra fredag ettermiddag til lørdag morgen klokka ti. Siden da holdt partene på i ett.

Meklingen foregikk på Hotell Opera i Oslo. Der har riksmekleren og fire forhandlere fra LO og NHO vært. Resten av delegasjonene har fulgt forhandlingene digitalt.

Ved et vanlig lønnsoppgjør sitter delegasjonene samlet, men siden store deler av delegasjonene bare er til stede via nettet, tar det lengre tid å sjekke stemningen for eller imot et forslag.