Morten Hansen

morten@lomedia.no

I slutten av oktober er det klart for landsmøte i Norsk Jernbaneforbund (NJF). For Jane B. Sæthre blir det hennes siste landsmøte som yrkesaktiv. 

Da har 66-åringen sittet i forbundsledelsen i 28 år – de siste åtte som forbundsleder. I løpet av disse årene har norsk jernbane opplevd noen av sine største organisatoriske omveltninger.

– Det har sikkert vært store reformer før, men jeg tror vi kan slå fast at det i løpet av de siste 50 årene ikke har vært så store omveltninger som nå de siste åtte, sier Sæthre.

Hun karakteriserer perioden med jernbanereform som interessant, morsom og utfordrende. Den politiske uenigheten om privatisering har vært krevende å håndtere for NJF, men Sæthre mener forbundet har klart å opptre ryddig og vært prinsipielle og tro mot det de mener har vært viktigst.

– For oss har det vært viktig at lønns- og arbeidsvilkår ikke skulle brukes som et virkemiddel i konkurransen mellom selskapene. Det mener jeg vi i det store og hele har fått til. Om bord i togene tjener for eksempel folkene det samme uavhengig av hvilke selskap de jobber for, sier Sæthre.  

Noen har tapt

Jernbanereformen har likevel ført til at enkelte har fått dårlige lønns- og arbeidsvilkår. Blant annet har renholderne om bord i togene fått dårligere pensjonsordninger og kutt i nattillegg.

Sæthre erkjenner at noen yrkesgrupper i sektoren har vært under et hardt press. At underleverandører, spesielt de som utfører renholdet og vedlikehold av togmateriell, opplever omveltninger som svekker kvaliteten går utover kundene.

– Fagstoltheten får seg en knekk og virker demotiverende når kostnadsreduksjoner går utover kvaliteten på leveransene. Men jeg mener vi har klart å finne løsninger i de fleste tilfellene. Vi skulle selvfølgelig aller helst sett at alle var i samme båt. Men når man oppdager at man ikke kommer videre, da må man se seg om etter andre innganger og løsninger. Det mener jeg vi har klart. De tillitsvalgte har vært flinke, sammen med bedriftene. Sammen har vi jobbet hardt for å orientere oss i dette nye landskapet, sier Sæthre. 

Spent på fundamentet

Hun er spent på hvordan lignende utfordringer vil bli møtt i framtida.

Ikke fordi hun tror hun selv og de andre som går av er uerstattelige. Men de siste årene med oppsplitting og omstilling har gjort noe med både bedriftene og de som er ansatt på jernbanen. 

– Jeg er spent på hvor sterkt det fundamentet vi har etablert er. Hva tåler det av nye runder med angrep på kompetanse, lønns- og arbeidsvilkår? Hva har vi av soliditet å hjelpe oss med? Det er jeg spent på, erkjenner Sæthre. 

Se til NJF

Hun mener det likevel er ting som tyder på at stadig flere lener seg mot Jernbaneforbundets måte å tenke jernbane på. Både i England og EU er det strømninger som går mot mindre oppsplitting og mer samling og statlig kontroll over jernbanen. 

Hun har en følelse av at forbundet høster anerkjennelse på en del områder. Det er en god følelse å ta med seg i innspurten fram mot landsmøtet.

– Jeg opplever at det tenkes mer i retning av at velferds- og samfunnstjenester som krever store investeringer og langsiktighet, må styres av reguleringer og offentlige myndigheter. At markedet og konkurranse ikke kan løse alle utfordringer. At noe blir best ved samling og samarbeid. Det gir meg en boost nå i innspurten, sier Sæthre.

I tillegg til Sæthre går forbundssekretær Audun Sør-Reime også av på aldersgrensen til forbundet. Nestleder Torfinn Håverstad og forbundssekretærene Tor Egil Pålerud, Bianca Fedje og Petter Trønnes er på valg.