Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

Det var en gang en sørlending som ville ut på eventyr. Og denne sørlendingen het Sven Hennig-Olsen, og han ut i verden reiste. Til det forjettede land Amerika turen gikk, og der mange inntrykk han …

Vent litt. Hennig. Hennig? Ikke Henning?

Svogerforskning av topp klasse avslører at folk flest faktisk uttaler det mer naturlige Henning.

– Det er kanskje ikke så rart. Det er jo nesten så vi sier n-en selv i måten vi uttaler Hennig på, smiler klubbleder Eva Nistad.

Olsen Is

Det etymologiske språkrådet i NNN-arbeideren klarer ikke helt å gi slipp på navneforskninga.

For faktisk skulle Hennig-Olsen hett bare Olsen Is, viser det seg når vi blar i 90-årsboka (100-årsboka var til trykk da bladet gjestet fabrikken).

Flesteparten av Svens sju søsken het bare Olsen, som var faren Ottos etternavn. Men tre av dem fikk moren Camillas etternavn, altså Hennig. Og på dåpsattesten til Sven står det Hennig Olsen i to ord.

Når bindestreken dukket opp, er det egentlig ingen i slekta som vet en gang – så det er ikke bare i svogerforskningen det hersker noe forvirring omkring iskremprodusentens navn, altså.

Og hadde nordmenn villet spise Olsen Is, egentlig?

Bøtte med «etc.»

Vi forlater språkfilosofien, og vender tilbake til eventyrfortellinga.

For herr Hennig-Olsen (med bindestrek, altså) kom hjem fra sin amerikanske flørt med et trespann i bagasjen. Og med denne bøtta kunne han produsere iskrem.

Lite visste nok Sven at dette skulle bli begynnelsen på noe stort, den gangen han åpnet sin egen butikk i Kristiansand sentrum.

«Jeg tillater mig at anbefale min forretning paa det bedste» annonserte gründeren selv i Fædrelandsvennen før åpningen 3. mai 1924.

Hundre år senere og «chokolade, confekt, frugt og tobakker etc.» har blitt «redusert» til dette etc-et. For bak «etc.» skjulte nyvinninga iskrem seg.

Og fortsatt produseres det iskrem på Sørlandet, og fortsatt bærer den navnet Hennig-Olsen.

De få ti-litringene fra kjelleren i sentrumsforretningen har blitt til et industrieventyr som årlig pumper ut 200 millioner stykk iskrem fra lokalene i Hannevika – eller Hanneviga, som det uttales lokalt – utenfor sentrum. Her koker de også sitt eget syltetøy og knekker sin egen krokan.

Klassikere og fotball-is

I dag er det Svens barnebarn Paal som styrer familieventyret videre. Et eventyr som nå omfatter cirka 300 ansatte.

Hundreåringen er på offensiven med evige klassikere som Krone-is. Mens særlig de yngre skal fristes inn i sørlandsidyllen med Haaland-isen.

– Den ekkje så verst, sant? spør klubbleder Eva Nistad.

NNN-arbeideren mumler fram et «absolutt godkjent» om fotballisen, før vi spør litt om framtida til bedriften. Nistad kjenner godt til fortida, med sine 36 år i bedriften, men hun har tro på at også framtida skal bli lys:

– Det har blitt mindre industri her, Tine skal jo også legges ned nå. Men vi står last og brast! Vi har åpna besøkssenter, og eierne investerer i mer automatisert produksjon, sier Nistad.

Det betyr også behov for færre hender.

– Det blir nok det, men det skal ikke ramme fast ansatte, sier klubblederen.

Vil beholde familien

Hun er glad for alle investeringer. Og først og fremst håper hun at familiebedriften forblir nettopp det:

– Jeg tror samarbeidet kommer lettere og blir bedre når eierne er i nærheten. Det hadde ikke blitt det samme med et eierskap i utlandet, for eksempel, mener Nistad.

I dag jobber Paals tre sønner alle i Hennig-Olsen. Familien har ikke helt avgjort hvem som skal ta over som toppleder når 70-åringen Paal en gang gir seg. Det kan også bli aktuelt å fordele eierskapet på flere hender, sier til de Fædrelandsvennen.

Men familien har is i magen. Med det følger et evighetsperspektiv.

– Det er nok best sånn som det er. Vi er jo litt som en stor familie, mener klubblederen.